Helt nødvendig for alle som driver nettbasert forskning

Atle Klovning Om forfatteren

Fossheim, Hallvard

Ingierd, Helene

Internet research ethics

175 s, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2015. Pris NOK 279

ISBN 978-82-02-48035-6

Målgruppen er alle som enten driver nettbasert forskning eller forskning på internett. Boken er bygd opp som en antologi – på oppdrag fra De nasjonale forskningsetiske komiteene. Den er redigert av to av sekretariatslederne, Hallvard Fossheim i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og Helene Ingierd i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).

Redaktørene har invitert et knippe forskere med tilknytning til norske fagmiljøer ved blant annet Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og SINTEF, med bakgrunn i samfunnsforskning, medievitenskap og sosiologi. Norge var allerede i utgangspunktet et foregangsland i forhold til å definere etiske prinsipper for Internet Research Ethics (IRE). Boken er skrevet på engelsk og er etter mitt skjønn også relevant for forskere i andre land enn Norge.

De ulike bidragsyterne belyser temaer som informert samtykke, juridisk tenkning omkring dette og sentrale lovtekster, forståelse av selvet og identitet, drøfting av hva som er privat og offentlig, forskning på barn og stordata (big data), f.eks. Amazon, Google, Facebook, Twitter, kredittkortselskaper og banker. Stordata vies mye oppmerksomhet og handler om mulighetene for å innhente og bearbeide komplette transaksjonsbaserte data. Hvis man sammenlikner med «tradisjonelle» spørreskjemadata, åpner det for nye muligheter, samtidig som det åpner for nye etiske og metodologiske utfordringer i forhold til privatliv og individers integritet.

En tankevekker er at store datamengder eies av private aktører, og for å kunne bruke tjenestene avkreves man samtykke til bruk av dataene. Det stilles heller ikke like store krav til «forskerne» – eller «analytikerne» i de store aktørene på nettet, som det gjøres til forskere ellers. Dataene er privateide og forvaltes av «datameglere», mens et av hovedspørsmålene er hvem som egentlig eier dataene.

Det er forskerens ansvar å ivareta sårbare grupper og barn. Det enkeltpersoner oppfatter som privat, f. eks. blogginnlegg, er åpent for alle på nettet, og ved forskning på sosiale medier er det forskernes ansvar å sikre personvernet.

Jeg anbefaler boken til alle som enten vil bruke internett som forskningsverktøy, eller som ønsker å forske på selve internett. Selv om boken ikke er direkte medisinsk rettet, er den etiske drøftingen god og i høyeste grad relevant også for medisinske forskere.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler