En farlig livsfase

Torgeir Bruun Wyller Om forfatteren

Bakken, Runar

Frykten for alderdommen

Om å eldes og leve som gammel. 220 s, ill. Oslo: Res Publica, 2014. Pris NOK 298

ISBN 978-82-8226-053-4

Runar Bakken er gerontolog, sykepleier og dosent ved Høgskolen i Telemark. I boken går han løs på myten om «den gode alderdommen». Det er meget begrenset hvor god alderdommen kan bli, mener Bakken, for det er en livsfase som ugjenkallelig vil være preget av biologisk forfall, risiko for å bli avhengig av hjelp, og som til sjuende og sist leder mot døden. Det er, og vil alltid være, farlig å være gammel. Fra dette perspektivet studerer og kommenterer forfatteren flere fenomener i vår tid, slik som dyrkingen av den unge kroppen, anbefalingene om fysisk aktivitet langt inn i livets aller siste fase, og mål- og resultatstyringen i kommunal eldreomsorg. Én av hans teser er at den store vekten på aktivitet i alderdommen ikke utelukkende er gunstig sett fra de eldres synspunkt, men like mye skyldes samfunnets behov for å begrense omsorgsbehovet. Det som ikke drøftes, men som ville gitt fremstillingen et ytterligere løft, er hvorvidt det er mulig å ha det godt også som svak og hjelpetrengende. Bakken synes, som de fleste i vårt samfunn, å ta det for gitt at tap av autonomi nødvendigvis betyr tap av livskvalitet. Denne antakelsen kunne gjerne vært utfordret.

Budskapet er pessimistisk: Ikke kan alderdommen uten videre bli god, og ikke vil samfunnet ha vilje eller økonomi til å gi oss en så god alderdom som mulig. Forfatteren er også kritisk til det å gjøre alderdomsrelaterte utfordringer til et medisinsk prosjekt. For herværende anmelder, som bruker sin arbeidstid til å forsøke å hjelpe gamle til å gjenvinne helse og funksjon, og mye av sin fritid til å arbeide for et godt helsevesen for den samme gruppen, er dette utfordrende lesing. Likevel mener jeg Bakkens perspektiv er verdt å ta med seg. Selv om jeg ikke er enig i alt, og kanskje nettopp derfor, er det sunt å la seg utfordre av hans analyse. Mange av hans analytiske ansatser er konstruktive og nyttige, ikke minst som supplement til et medisinsk perspektiv.

Bokens største svakhet er at den gaper litt for høyt. Som det står om den på nettsidene til forfatterens arbeidsplass: «Boka … er innom en rekke temaer. Alderdom i enkelte stammesamfunn, alderdom som den andre barndom, den gode alderdommen, velferdsstaten og å leve mellom liv og død er noen av temaene». Nettopp. Det er i overkant mye, og forfatteren har ikke kommet helt i mål med å disponere en så bred fremstilling tilstrekkelig stringent. Resultatet er bl.a. en del gjentakelser og enkelte platte trivialiteter. Men her er også virkelige gullkorn! Hvis det blir en ny utgave, bør den kortes ned og strammes inn slik at gullkornene trer bedre frem. Men allerede nå anbefales boken for alle som kjenner en gammel.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler