Re: Hvordan sammenlikner vi kvalitet i helsetjenesten?

Doris Tove Kristoffersen Om forfatteren
Artikkel

Debattinnlegget til Asplin & Fagermoen (1) har ført til gode kommentarer og ytterligere påpeking av begrensningene for noen av de 79 kvalitetsindikatorene som per mai 2015 publiseres på helsenorge.no. Daae og medarbeidere minner om at det er mange brukere og flere aspekter som skal belyses av et nasjonalt indikatorsystem.

Wyller skriver bl.a. at «…Kunnskapssenteret går langt i å innrømme at dagens system er uegnet til å rangere sykehus». Dette krever en kommentar: Når vi sorterer usikre tall, vil rangeringen, dvs. rekkefølgen, bli usikker. Dette skyldes den statistiske variabiliteten i tallene, som det er vanskelig å gjøre noe med. Selv med perfekt datakvalitet og perfekt justering for forskjeller i pasientsammensetning, vil vi ikke kunne gi en sikker rangering. Dette er grunnen til at vi advarer mot tolkning av rekkefølgen i tabellen over indikatorer (2). Ved bruk av statistiske metoder våger vi imidlertid å påstå at noen sykehus gjør det bedre eller dårligere enn gjennomsnittet. Forslaget fra Asplin & Fagermoen om å presentere konfidensintervall, kan bidra til å illustrere den statistiske usikkerheten som er i overlevelsessannsynlighetene.

Kunnskapssenteret mener at det er nyttig å ha et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Internasjonalt anerkjennes bruken av indikatorer (3), og mange land har utviklet indikatorsystemer. Hvis et sykehus kommer signifikant dårligere ut enn andre sykehus, bør sykehuset gå gjennom egne data og praksis. Dette kan gi innsikt i om sykehuset gir suboptimal behandling eller har avvikende kodepraksis. Blant tre norske sykehus som kom signifikant dårligere ut da 30-dagersoverlevelse ble publisert i 2011, førte gjennomgang av datagrunnlaget til at sykehusene fikk bedre forståelse av egne data og kvalitetsforbedringstiltak ble satt i gang eller videreført (4).

Overlevelse og reinnleggelse er basert på pasientadministrative data som er relativt billige og lett tilgjengelige. Slik registrering for å dokumentere pasientbehandlingen har foregått i mange år, og har vært brukt til innsatsstyrt finansiering. Vi tror at alle tilstreber riktigst mulig kodebruk. Ettersom mengden av kvalitetsregistre i Norge er økende, vil vi etter hvert kunne utnytte data fra begge kilder.

Anbefalte artikler