Hvorfor sitte mindre?
Allerede på 1700-tallet fokuserte legen Bernardini Ramazzini på uheldige virkninger av statisk arbeid og stillesittende yrker (6). Videre viste Morris og medarbeidere i 1953 at forekomsten av hjerte- og karsykdom og dødeligheten hos sittende bussjåfører i London var høyere enn hos de «trappebestigende» billettørene (7).
De siste tiårene har det kommet flere studier, også med longitudinelle design, hvor man har konsentrert seg om sammenhengen mellom stillesitting og dårlig helse. Utfordringene i flere av disse er imidlertid at måleinstrumentene ikke nødvendigvis klarer å fange opp om man sitter eller står, eller skille mellom fysisk aktivitet med lett eller moderat intensitet (8). Likevel har man i dag relativt god dokumentasjon på at det å redusere sittetiden og erstatte den med mer sporadisk lett fysisk aktivitet kan være av positiv betydning for helsen. Å reise seg opp og rusle rundt noen minutter hver halvtime kan føre til vesentlig økning i det totale daglige energiforbruket og dermed gi bedre vektregulering (9), økte mengder HDL-kolesterol, lipoproteinlipase (10) og bedre blodglukoseregulering (11, 12). I enkelte studier har man funnet bedre regulering av blodglukose dersom man reiser seg opp og går ofte (1 – 2 minutter hver halvtime) – sammenliknet med om man går lenge om gangen (30 minutter sammenhengende) (13).
Man har også sett at det spiller mindre rolle for blodglukosereguleringen om man går med lav eller moderat intensitet. Det viktigste er at man går hyppig (14). Slike «aktivitetspauser» kan bidra til å redusere sannsynligheten for overvekt (15), og man har i systematiske kunnskapsoppsummeringer også trukket frem at det å begrense sittetiden kan redusere sannsynligheten for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og enkelte kreftformer (16, 17). Flere longitudinelle studier med valide og reliable målemetoder og lengre oppfølgingstid behøves imidlertid for å undersøke om det er et dose-respons-forhold mellom sittetid og helse, i tillegg til eventuelle langtidseffekter på helsen av å sitte mye. Man må også undersøke hva som er de underliggende mekanismene.
Redusert sittetid kan være av betydning for helsen fordi man da tilbringer mer tid i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet, men det er også blitt antydet at personer som ikke oppfyller aktivitetsanbefalingene, har størst helsegevinst ved å redusere sittetiden og erstatte den med lett fysisk aktivitet (10).
I en longitudinell studie ble det undersøkt om moderat fysisk aktivitet og sittetid var av betydning for dødeligheten (18). Voksne som sjelden eller aldri bedrev moderat fysisk aktivitet i utgangspunktet, og som i tillegg satt stille mer enn sju timer per dag, hadde dobbelt så høy sannsynlighet for tidligere død åtte år senere – sammenliknet med dem som satt mindre enn fire timer per dag og som heller ikke var fysisk aktive. Tilsvarende funn er gjort i en nylig publisert amerikansk undersøkelse (19).