Jørgen Valeur Om forfatteren
Artikkel

Bør ordet «tarmflora» lukes bort fra vår språklige hage?

Figur 1  Lystenes hage. Maleri av Hieronymus Bosch (1450 – 1516). Wikimedia Commons

På samme måte som i maleriet Lystenes hage (fig 1) av Hieronymus Bosch (1450 – 1516) er det i fordøyelseskanalen et myldrende mangfold av liv. Både bakterier, virus, sopp og parasitter inngår i dette komplekse økosystemet, som ved en fellesbetegnelse ofte benevnes «tarmfloraen».

Det er imidlertid ikke opplagt at dette mikrobesamfunnet tilhører planteriket. Anton van Leeuwenhoek (1632 – 1723), den første som observerte og beskrev mikroorganismer, oppfattet dem faktisk som små dyr – «animalcula» (1).

I dag klassifiseres mikrobene verken som planter eller dyr (2). Slik sett er betegnelsen «tarmflora» utdatert og erstattet av neologismer som «mikrobiota» og «mikrobiom» (3).

I mange sammenhenger kan likevel begrepet «tarmflora» fortsatt være nyttig. Det er for eksempel mange likhetstrekk mellom stell av hagens planter og manipulasjon av tarmens mikrober (4): Vi planter frø (probiotika), tilfører gjødsel (prebiotika), fjerner ugress (antibiotika) og må noen ganger rulle ut en ny gressplen (fecestransplantasjon).

«Tarmflora» er kanskje en språklig blomst, men den bør få stå i fred.

Anbefalte artikler