Tekstreklame
I Tidsskriftet redegjorde Quisling for de kliniske erfaringene med Sole-vannet på bakgrunn av innhentede opplysninger fra pasienter, leger og egen praksis (6). Av de 32 pasientene som ble vurdert og som alle hadde brukt «radiumvannet» i minst fire uker, noterte han gunstig resultat hos 20 og ingen virkning hos 12. Quisling vurderte kvaliteten på pasientbesvarelsene nøye og skrev: «direkte fra pasienter, som alle er dannede, intelligente personer, har jeg mottaget 18 besvarelser, som kan brukes» (6).
Quisling konkluderte at man i den radioative kilden på Nesodden har «et meget godt lægemiddel mot sygdomme, som i mange tilfælder som bekjendt trodser enhver anden behandling» (6). Han mente at det burde opprettes et sanatorium i nærheten av kilden, med alle moderne innretninger for drikking, innånding og bad som ved tilsvarende naturlige radioaktive kilder i utlandet. «Indtil saa skjer, maa man nøie sig med at drikke vandet i Kristiania, hvor det er at faa hos Koren & Gedde, Tordenskiolds gate 5, og i Bergen gjennem I. E. Kindts mineralvandforretning» (6). Denne siste opplysningen, om enn nyttig for leseren, hadde neppe vært tatt inn i en vitenskapelig artikkel i Tidsskriftet i dag. I lokalsamfunnet gikk det rykter om kilden på Sole: «Under krigen fikk tyskerne høre om den radioaktive kilden – antagelig fra Quislings nevø, Vidkun. Vannprøver ble sendt til Tyskland, for å se om det kunne brukes til atombomber. Det slo heldigvis feil. Vannet var rent og fint, og svært lite radioaktivt» (3). Om vannet faktisk ble sendt til Tyskland, er det vel ikke uventet, gitt radonets halveringstid, at det mistet litt av piffen under transporten.
Svovelkilden i Larvik som Quisling refererer til, er den samme som Kong Haakons kilde, som ble oppdaget av dr. Ingebrigt Christian Holm i 1875. Han etablerte Laurviks Bad fem år senere. Tapping av kildevannet på flasker begynte i 1907, da under navnet Salus. Navnet ble byttet til Farris i 1907 (7). I en annonse fra 1890-årene ble det reklamert for «det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvik Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde». Holm anbefalte vannet som kur ved en rekke sykdommer, men noen medisinsk dokumentasjon for anbefalingen ga han ikke (7).