Re: Kjernejournalen som arbeidsverktøy?

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Jon Haffner har i Tidsskriftet skrevet om sine egne erfaringer med elektronisk pasientjournal, både som erfaren lege og som pasient (1). Han setter søkelyset på et viktig område for helsetjenesten og Legeforeningen: Utviklingen innenfor e-helse generelt og elektronisk pasientjournal spesielt.

    Legeforeningen ønsker en aktiv debatt rundt e-helse. Leger ønsker IT-løsninger som bidrar til kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen, og morgendagens helsetjeneste vil i økende grad være avhengig av IKT-støtte og elektronisk samhandling – også med pasientene. Klinikernes behov og vurderinger er i dag ikke godt nok ivaretatt når nye IKT-verktøy utvikles og tas i bruk. Det er pasientene som rammes når dårlig arbeidsflyt, manglende beslutningsstøtte og sviktende elektronisk samhandling for ofte preger hverdagen i helsetjenesten.

    På nasjonalt nivå skjer satsingen nå basert på føringene i Stortingsmelding nr. 9 (2012 – 2013) Én innbygger – én journal. I denne stortingsmeldingen er rask tilgang til nødvendig informasjon for både helsearbeider og pasient, uavhengig av hvor pasienten sist ble behandlet, et sentralt målbilde som Legeforeningen støtter. Økt struktur i elektroniske pasientjournaler er også løftet frem i stortingsmeldingen som et satsingsområde som skal gi pasientene et bedre helsetilbud. Det er tydelig at det for tiden hersker en sterk tro på at mer struktur i pasientjournal vil fremme bedre digital samhandling og gi enklere gjenbruk av data for kvalitets-, forsknings-, styrings- og kontrollformål, mens det kliniske primærformålets behov i mindre grad belyses i de førende dokumenter, annet enn på et helt overordnet nivå.

    Legeforeningen har gitt tydelige innspill til Helsedirektoratet på mål, krav og konseptalternativer for «En innbygger – én journal». Legeforeningens IT-utvalg har i prosessen utarbeidet en omfattende faglig gjennomgang av nytte og ulemper ved økt bruk av struktur og arketyper i elektronisk pasientjournal (2). Basert på IT-utvalgets grundige faglige vurderinger har Legeforeningen utformet et policy-notat (3) med tittelen «Slik må fremtidens pasientjournal skapes».

    Nasjonal kjernejournal er en viktig del av den nasjonale satsingen på bedre tilgang til nødvendig – og for kjernejournalens vedkommende – kritisk helseinformasjon «at the point of care». Legeforeningen støtter utviklingen av nasjonal kjernejournal, men ser at utvikling og pilotering avdekker betydelige utfordringer knyttet til både etablering av medisinsk faglig informasjon om den enkelte pasient, og helsepersonellets faktiske bruk og nytte av informasjonen. Disse utfordringene er kjent også fra andre land som har implementert lignende informasjonssystemer. Legeforeningen har nylig avgitt en høringsuttalelse om dette til Helsedirektoratet, hvor konkrete risiko- og forbedringsområder er påpekt (4).

    Legeforeningen er avhengig av at våre medlemmer er aktive når fremtidens journalsystemer skal utvikles. Derfor er det kjærkomment at denne debatten også går i Tidsskriftets spalter, slik Jon Haffner nå har bidratt til. Det arbeidet som hele Legeforeningens organisasjon nedlegger på dette området er formidabelt, og behovet er økende. Vi må stadig utvikle vår ekspertrolle innenfor e-helse, hvor en samlet spisskompetanse på både informatikk og medisinsk fagutøvelse gjør Legeforeningen til en helt nødvendig samarbeidspartner når myndighetene har tatt føringen for å utvikle fremtidens løsninger.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media