Kvinner i gråsonen

Olaf Gjerløw Aasland Om forfatteren
Artikkel

Sagvaag, Hildegunn

Sikveland, Bente

Alkohol + arbeidsliv = sant?

En vitenskapelig antologi. 256 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 329

ISBN 978-82-05-43643-5

Tittelen speiler det gamle norske utsagnet om at alkohol og arbeid ikke hører sammen. Denne boken viser at spørsmålstegnet i tittelen bør fjernes. Den noe mer mystiske tittelen på denne omtalen reflekterer to hyppig brukte ord i teksten. Med gråsone menes alle jobbrelaterte situasjoner der alkoholbruk er akseptert, og stjerneeksemplet er julebordet. Og kvinnene er med fordi boken har et gjennomgående og gjennomført kjønnsperspektiv. Det dokumenteres hvordan den såkalte konvergenshypotesen, ideen om at kvinner og menn nærmer seg hverandre i sine alkoholvaner, er feil. Kvinnene bygger og praktiserer sine egne mønstre, enten de er ledere eller ikke. Det bør mennene være glade for, kvinnene bidrar nemlig også til at de holder seg litt mer på matta.

Boken vil sikkert gi ny innsikt for mange lesere, selv om store deler av den allerede er publisert i forskjellige varianter. Men én bok i hånden er absolutt bedre enn ti i hylla. Målgruppen er muligens «spesielt interesserte», selv om det på baksiden hevdes at «skal man delta i den samfunnsmessige diskusjonen om alkohol, kommer man ikke utenom denne boka». Men jeg tror særlig ledere som trenger inspirasjon og mot, for eksempel til å ta «den vanskelige samtalen» med en ansatt som sliter med alkoholproblemer, vil kunne ha stor nytte både av intervjubaserte og evidensbaserte kapitler.

For en lege vil nok stilen og formen bli noe fremmed. Her er det fortrinnsvis antropologer og andre samfunnsvitere som skriver, supplert av dyktige psykologer. Slik sett er boken velsignet fri for den medikaliseringsfarsotten som nå har rammet rusfeltet, hvor det bare er legemidler og spesialisthelsetjeneste som teller. Likevel savner jeg noe om bedriftshelsetjenestens rolle og muligheter, og ikke minst om allmennlegenes rolle i håndteringen av alkoholrisikanter. Så vidt jeg kunne se, var de bare omtalt én gang, og da som ukritiske pilleforskrivere.

Men det kapitlet jeg virkelig savner, er det historiske, som beskriver hvordan vi i løpet av noen generasjoner har beveget oss fra systemer der arbeiderne fikk utbetalt deler av lønnen i sprit og til jobben som alkoholfri sone – selv om det altså finnes flere gråsoner. Alkoholpolitikken ble en bærebjelke i Arbeiderparti-staten, og derfor drikker nordmenn fremdeles mindre enn de fleste andre, i alle fall så lenge de holder seg i landet.

Anbefalte artikler