Brutaliseringen

Steinar Solberg Om forfatteren
Artikkel

Det er viktigere enn noensinne at presidenten i Legeforeningen ser det som sin hovedoppgave å være fagforeningsleder – enn å tekkes og være på god fot med en helseminister.

Steinar Solberg. Foto: Privat

I slutten av 1970-årene traff jeg Leif Bjørn, som sammen med sin bror Rolf hadde bygd opp det største private firmaet i Nord-Norge, Ric. Bjørn. Med dårlig skjult stolthet sa han at de på det meste hadde 600 mann i arbeid. De to brødrene var samfunnsbyggere. I dag ville en bedriftsleder skryte om han har sagt opp 600 ansatte. Tilsvarende holdningsendring synes også å ha rammet offentlige bedrifter, inkludert sykehusene.

Her er noen ganske ferske hendelser fra våre sykehus. En gravid turnuskandidat ble av sykehuset henvist til Nav for å få fødselspenger. Sykehuset mente at en slik utgift ikke var deres sak når det gjaldt folk med midlertidig ansettelse. En lege i spesialistutdanning ble skadet og sykmeldt 100 %. Han mente etter kort tid at han kunne gjøre nytte for seg på jobb, og det ble avtalt 50 % sykmelding. Da ble han fratatt vakttillegget. Han gikk jo ikke i vakt. En fastlege var med en langtidssykmeldt sykehusansatt på et møte med personalavdelingen (HR). Der ble den sykmeldte nærmest trakassert og brøt sammen i gråt.

Den fjerde og siste historien er at alle legene på et stort sykehus ble sagt opp. De skal fratre om seks måneder. Sykehuset så seg ikke tjent med å kjøpe så mye legearbeid, og i deler av året var det jo kostbar overkapasitet. Det var inngått avtale med et meget velrenommert og robust bemanningsselskap. De kan levere legekompetanse i det omfang helseforetaket til enhver tid trenger. I oppsigelsen var bemanningsselskapets internettadresse oppgitt. Dit kunne legene sende informasjon om sin kompetanse, erfaring og språkkunnskaper, og få arbeidsavtaler på inntil et halvt år om gangen. Bemanningsselskapets nordeuropeiske filial er i Latvia, hovedkontoret ligger i Italia, og eier er et holdingselskap i London.

De tre første historiene er sanne. Den fjerde er det ikke. Ikke ennå. Dersom den økende kynismen og brutaliseringen i arbeidslivet fortsetter, vil en slik «outsourcing» kunne bli en realitet.

Hva gjør Legeforeningen? Jo, foreningen inngår og opprettholder en avtale med flyselskapet Norwegian, som etter min mening er et organisatorisk konglomerat og står for streikebryteri, svekking av arbeidsavtaler og det som kan oppfattes som en bruk og kast-holdning overfor dem som skal gjøre jobben. Jeg mener det er svært betenkelig, nærmest skandaløst at en fagforening støtter opp om et slikt firma. Våkn opp! Det er viktigere enn noensinne at presidenten i Legeforeningen ser det som sin hovedoppgave å være fagforeningsleder – enn å tekkes og være på god fot med en helseminister.

Forhandlingsavdelingen er Legeforeningens viktigste enhet, og for min del kan shoppingklubben i foreningen avvikles.

Anbefalte artikler