Overser mangler i valideringen
Forløperen for dagens eSnurra, Snurra av 1984, var i mange år enerådende i Norge når det gjaldt aldersbestemmelse med ultralyd og terminberegning. Det var imidlertid tidlig klart at den hadde alvorlige feil når det gjaldt tiden før 17. svangerskapsuke. For eksempel måtte kvinner som kom til undersøkelse i 14. uke, returnere etter uke 17 for aldersbestemmelse. Metoden ble likevel i årevis distribuert til hele landet, uten at man gjorde oppmerksom på denne svakheten. Bergens-gruppen påpekte forholdet i 1999 og publiserte innvendinger mot metoden (13), og Norges forskningsråd ga grønt lys til å etablere nye referanseverdier for aldersbestemmelse og fostervekst.
I doktoravhandlingen utgått fra Trondheims-gruppen sammenliknes Trondheims-metoden med Bergens-metoden, og forfatterne strekker seg langt for å vise eSnurras fortrinn (3). Trondheims-gruppen bruker sin egen populasjon, der deres metode er etablert, for å måle hvor nøyaktig terminen predikeres. Deretter bruker de samme populasjon for å teste hva Bergens-metoden gir.
En slik fremgangsmåte gir feil grunnlag for å sammenlikne metodene. Det må forventes at den terminen kvinnen har fått ved eSnurra, vil påvirke hennes og helsevesenets forventninger, holdninger og behandling til å konvergere mot denne prediksjonen. Og allikevel vet vi ikke noe om fosterets alder, bare om forventet termin.
Målemetodene brukt ved ultralydundersøkelse er også forskjellige: Bergens-gruppen har anbefalt hodeomkrets som førstevalg for bestemmelse av fosteralder, mens Trondheims-gruppen ikke har testet den metoden. Bergensmetoden måler fosterets lårbein som et gjennomsnitt av tre mål, mens eSnurra bruker det største av tre mål. Likevel sammenliknes de to metodene.
Trondheims-gruppen har endret antatt svangerskapslengde fra 282 dager til 283 i eSnurra (3). Dersom Bergens-metoden også var blitt testet med 283 dager, ville forskjellene i terminbestemmelse (for det var det de sammenliknet, ikke aldersbestemmelse) blitt minimal. Overtid er av Trondheims-gruppen regnet som 283 (eller 282) + 14 dager (3), noe som er feil – det skal være 294 dager eller 42 + 0 uker (14).
Vi mener sammenlikningen som Trondheims-gruppen har utført, ikke er uhildet, men Helsedirektoratet ser ikke ut til å ha gjennomskuet at evalueringen av metodene mot hverandre er som å sammenlikne epler og pærer. Helsedirektoratet overser også kritikken av Trondheims-studien (4): Seleksjonsskjevheter i ukene utenom 18 – 20, uklare kriterier for ekskludering av fostre som kunne tenkes å være veksthemmet, og manglende redegjørelse for inkluderte fostre med avlangt hode der biparietaldiameter ble justert på basis av skallens lengdeakse.