God måltidsrytme er bra for helsen

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Matinntak kun på dagtid gir bedre søvn, mindre vektoppgang og bedre hjertehelse – i hvert fall hos bananfluer.

Illustrasjonsfoto: Science Photo Library

Den biologiske klokken hjelper dyr til å koordinere aktiviteten i takt med døgnets syklus av lys og mørke. Hos mennesker kan forstyrrelser i døgnrytmen gi økt risiko for sykdom. Blir helsen også påvirket av måltidsrytmen? Dette er nylig undersøkt hos bananfluen, som er en mye brukt forskningsmodell (1).

Voksne bananfluer ble delt i to grupper – den ene fikk kun tilgang på mat på dagtid (12 timer), den andre fikk tilgang på mat hele døgnet. Kaloriinntaket og aktiviteten var omtrent likt i de to gruppene. I gruppen med tidsbegrenset tilgang var det bedre søvn, mindre vektoppgang og redusert aldring av hjertet enn i den andre gruppen. Ut fra genetiske analyser identifiserte man ulike komponenter som medierte disse gunstige effektene, deriblant såkalte klokkegener.

– Disse interessante funnene viser nok en gang at forstyrrelser i det biologiske urverket kan ha ugunstige effekter på helsen, sier seniorforsker Shanbeh Zienolddiny ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. – Det sentrale biologiske urverket, som er lokalisert i den suprachiasmatiske nukleus i hjernen, styres av lys-mørke-syklusen. Ved å sende signaler til alle celler i kroppen kontrollerer det sentrale urverket energiinntak, søvn og andre fysiologiske aktiviteter. Det biologiske urverket styres av en rekke gener kjent som klokkegener. Per i dag vet vi om ca. 15 sentrale klokkegener. I tillegg er det gener som kontrollerer produksjon og metabolisme av natthormonet melatonin, som er viktig i synkroniseringen av det biologiske urverket.

Det er for tiden mye oppmerksomhet rettet mot helseeffekter av komponentene i maten vi spiser, mens det er relativt lite kjent hvordan samspillet mellom klokkegener og spisemønstre påvirker helsen, sier Zienolddiny.

Anbefalte artikler