Velferd – i teorien

Ivar Sønbø Kristiansen Om forfatteren

Halvorsen, Knut

Velferd

Fra idé til politikk for et godt samfunn. 344 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2014. Pris NOK 449

ISBN 978-82-02-44345-0

Begrepet velferdssamfunn forbindes ofte med ordninger som offentlig finansiert utdanning og helsetjeneste, sykepenger, uføretrygd, sosialytelser etc. Enkelte spør om noen av de norske velferdsordningene er «for gode» og om de vil være finansielt levedyktige med de demografiske endringene vi kan vente i årene som kommer. Forfatterens mål er imidlertid ikke å gi svar på slike spørsmål. Målet er derimot å «utvikle nye indikatorer på velferd og utvikling som (delvis) kan erstatte det tradisjonelle målet på fremgang, nemlig økonomisk vekst».

Forfatteren tar utgangspunkt i sitt eget fag sosiologi og drøfter i seks kapitler begrepet velferd i lys av disipliner som blant annet filosofi, sosiologi, økonomi og psykologi. Det finnes ingen allmenn definisjon av velferd. Mens filosofene snakker om det gode liv, snakker økonomene om nytte og psykologene om lykke. Andre beslektede begreper er livstilfredsstillelse, livskvalitet, velvære mv. Forfatteren bruker et vell av litteraturkilder og viser hvordan forskere med ulik teoretisk og empirisk bakgrunn har nærmet seg velferdsbegrepet og beslektede begreper.

I kapitlene 7, 8 og 9 drøfter forfatteren måling av velferd på individnivå, nasjonalt nivå og globalt nivå. Han identifiserer mer enn 20 individuelle faktorer som er statistisk assosiert med velferd og lykke, for eksempel inntekt og helse. På samfunnsnivå drøfter han nesten like mange, men her er det helt andre faktorer som virker enn på individnivå. Forfatteren diskuterer imidlertid ikke de omfattende konfunderende faktorene som forskeren nødvendigvis møter, og problemene med å etablere årsakssammenhenger og ikke bare samvariasjoner.

I avslutningskapitlet trekker forfatteren lærdom av den litteraturen han har gjennomgått i foregående kapitler. Hans virkemidler for mer velferd i samfunnet er kortere arbeidstid, garantert minsteinntekt, redusert konsumpress, bedre utdanning og mer dannelse, styrking av barns oppvekstvilkår og dyrevelferd, en anstendig stat og mer lokaldemokrati og menneskevennlig byplan. Sammenhengen mellom premissene og konklusjonen synes svak.

Boken gir en svært bred dekning av begrepet velferd. En åpenbar styrke er de mange litteraturhenvisningene. Dessverre mangler boken et stikkordregister, noe som vil gjøre det tidkrevende å lete etter referanser. Den brede dekningen blir imidlertid også dens svakhet. Trolig hadde boken stått seg på å begrense antall emner. De mange temaene som blir overfladisk behandlet, gjør den lite engasjerende.

For sosiologistudenter og lesere som er mer enn alminnelig opptatt av velferdspolitikk, egner boken seg trolig godt. For oss andre som er mer opptatt av praktisk politikk, vil nok litteratur med mer begrenset målsetting være mer aktuelt.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler