Re: Cannabis som medisin

Øistein Kristensen Om forfatteren

Legaliseringskampanjen, styrt av sterke økonomiske krefter som tobakksindustrien, bruker varierende argumenter for legalisering av cannabis. Medisinsk nytte har vært én av disse. Som Jørgen Bramness skriver i sin kronikk i Tidsskriftet nr. 3/2015, er dette et retorisk knep (1).

Heroin er et utmerket smertestillende middel. Men det er fortsatt stort sett enighet om at det også er et illegalt rusmiddel med en rekke bivirkninger og komplikasjoner. Cannabinoidene kan inndeles i tre grupper: Endocannabinoider (Anandamid, AG, Nolan eter), plantecannabinoider (marihuana, hasj og hasjolje) og syntetiske cannabinoider med fem undergrupper.

Den medisinske dokumentasjonen for medisinsk nytte er av sterkt varierende kvalitet, fra rene kasuistikker til kontrollerte studier. Best er dokumentasjonen på glaukom, kvalme, appetittstimulering, spastisitet og smerte, i følge en fersk oppsummering (2). Andre tilgjengelig legale medikamenter kan ofte gi bedre effekt.

Det som er problematisk i medisinsk sammenheng er at man ikke kjenner tetrahydrocannabinol/cannabidiol (THC/CBD) innholdet i plantecannabinoidene som røykes. Fra beslag vet man at THC-innholdet øker år for år, mens det beskyttende antipsykotiske CBD-innholdet synker. En joint i dag kan være opptil ti ganger sterkere enn på 70-tallet; fra 1995 til 2012 en firedobling fra 3  % til 12  % (3). En kunne kanskje tro at sterkere marihuana, som skunk, ville føre til nedregulering av bruk, men rapporter fra misbrukermiljø viser at så ikke er tilfelle (4). Marihuana og hasj, som medisinsk preparat, tilfredsstiller ikke de farmasøytiske kravene man må stille til et legemiddel. Da kan det være mer aktuelt med rene farmasøytiske preparater.

Vi som arbeider med cannabisavhengige ungdommer og som ser baksiden av medaljen, kan også se at pasienter med enkelte sykdomstilstander kan profittere på behandling med cannabinoider, der man kjenner innholdet. Sativex-spray er siden 2012 godkjent indikasjon for spastisitet hos MS-pasienter, og Marinol-kapsler har vært brukt i begrenset omfang (på registreringsfritak) som antiemetika hos pasienter under cytostatikabehandling.

Dette gir ingen argumenter for legalisering. Rapporter fra USA viser at stater som har innført hasj og marihuana på resept fra leger, har vært lite nøye med indikasjonen (5). Kun 2  % av forskrivningen har vært for lidelser der cannabinoidene har dokumentert effekt. Leder av National Institute of Drug Abuse i USA, Nora Volkow, er bekymret for praksisen (2): «This practice raises particular concerns with regard to long-term use by vulnerable population». Vi ønsker heller ikke en slik utvikling.

1

Bramness JG. Cannabis som medisin. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 252 – 3. [PubMed]

2

Volkow ND, Baler RD, Compton WM et al. Adverse health effects of marijuana use. N Engl J Med 2014; 370: 2219 – 27. [PubMed] [CrossRef]

3

ElSohly MA. Potency monitoring program quarterly report no 123-reporting period 09/16/2013 – 12/15/2013. Oxford: University of Missisippi; National Center for Natural Products Research 2014.

4

Freeman TP, Morgan CJ, Hindocha C et al. Just say ‘know’: how do cannabinoid concentrations influence users’ estimates of cannabis potency and the amount they roll in joints? Addiction 2014; 109: 1686 – 94. [PubMed] [CrossRef]

5

Sabet K. The marijuana landscape; 21th ECAD Mayors conference, Stockholm, May 19 – 20; 2014.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler