Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

Mange bruker kunstige søtningsmidler for å unngå vektøkning eller for å gå ned i vekt, men kan dermed øke risikoen for å utvikle metabolsk syndrom.

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Kalorifrie, kunstige søtningsmidler som sakkarin, sukralose eller aspartam er blant de mest brukte tilsetningsstoffene i mat. De brukes i slankedietter, men kan virke mot sin hensikt. Endringer i tarmens mikrobiom kan være en forklaring.

I en nylig publisert studie utviklet mus som fikk sakkarin og andre kunstige søtningsmidler i drikkevannet, etter kort tid glukoseintoleranse (1). Glukoseintoleransen ble borte etter behandling med antibiotika mot gramnegative og -positive bakterier. Bakteriefloraen i tarmen ble forandret av sakkarin, og transplantasjon av avføring til tarmen hos mikrobefrie mus gjorde også disse glukoseintolerante.

Hos 381 personer uten diabetes, hvorav noen var langtidsbrukere av kunstige søtningsmidler, fant man positiv korrelasjon mellom inntak av søtningsmidler og markører for metabolsk syndrom, slik som sentral fedme, fastende blodsukker, glukoseintoleranse og glykert hemoglobin. Det var avvik i tarmfloraen tilsvarende dem hos mus.

Fire av sju forsøkspersoner som ble satt på store doser sakkarin i sju dager, fikk både forverret glukosetoleranse og endret tarmflora. De tre siste var ikke-respondere. Avføring fra de fire responderne ble overført til bakteriefrie mus, som da fikk de samme effektene som hos menneskene.

– Denne studien føyer seg inn i en lang rekke studier som viser en sammenheng mellom endret mikrobiota i tarm og risiko for type 2-diabetes, sier professor Harald Carlsen ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. – Det er likevel uklart hvordan sakkarin gjør dette. Funnene virker svært robuste, men jeg vil gjerne se at andre laboratorier reproduserer dem, siden resultatene kan ha stor innvirkning på vårt syn på kunstige søtningsmidler, sier Carlsen.

Anbefalte artikler