Psykoterapeuten viktigere enn hva slags metode?

Per Vaglum Om forfatteren
Artikkel

Lippe, Anna von der

Nissen-Lie, Helene A.

Oddli, Hanne Weie

Psykoterapeuten

En antologi om terapeutens rolle i psykoterapi. 323 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 469

ISBN 978-82-05-47213-6

To viktige funn i psykoterapiforskningen: 1) Det er minimale forskjeller på effekten av ulike veletablerte psykoterapimetoder (psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi, mentaliseringsbasert terapi osv.), 2) men det er stor forskjell på hva ulike terapeuter oppnår med bruk av én og samme metode (som med antidepressiver!). Terapeutens væremåte og bruk av kunnskap synes altså å være viktigere enn hvilken spesifikke metode som brukes. Kvaliteten på terapeutens intervensjon kan være avgjørende. Hva som kjennetegner den virksomme terapeut og dennes atferd, er dermed (igjen) blitt et viktig forskningsfelt. Denne boken tar mål av seg til å oppsummere kunnskapsstatus på dette feltet, og lykkes godt med det.

Boken består av fire deler. I den første oppsummerer to av «stjernene» i internasjonal psykoterapiforskning, David Orlinski og Bruce Wampold, hva vi nå vet om terapeutens bidrag i sammenheng med andre sentrale endringsfaktorer i psykoterapi, og hva som kjennetegner vellykkede psykoterapeuter. I del 2, kalt «Terapeutens profesjonelle rolle», drøftes sentrale temaer som hvordan erfarne terapeuter bruker kunnskap og håndterer kliniske utfordringer som motoverføring, ikke-verbalt samspill, håp og håpløshet, og om intervensjonene den første timen kan varsle noe om utfallet. Del 3 tar for seg psykoterapeutens utviklingsprosess, psykoterapiveiledningens betydning og en modell for studenters og terapeuters egenutvikling. I den siste delen er temaet både hvorfor noen velger å bli psykoterapeut, og hva et langt faglig liv som terapeut har gjort med behandlerens eget liv. Til slutt fokuseres det meget betimelig på utfordringen som ligger i å anvende kunnskap innhentet på gruppenivå overfor den enkelte pasient.

De femten forfatterne er alle psykologer. De skriver kort, konsist og med sentrale poenger som også belyses med gode kliniske vignetter der det er adekvat. Det er få gjentakelser, og redaktørene har hatt en god hånd med sine medarbeidere. Mange formidler resultater fra egen, fersk forskning. Eksemplene integrerer psykodynamisk og kognitiv forståelse på et eksemplarisk sett. Boken er tilegnet professor Michael Rønnestad, som gjennom mange år har gjort en fremragende innsats for å øke vår forståelse av hvordan prosessen hos gode menneskebehandlere pågår over år, og hva som er de viktigste forutsetningene for dette. Han kan være stolt av sine kolleger og elever.

Boken kan ha én uheldig bivirkning. Den kan forlede leseren til å tro at psykoterapi er en behandlingsform som bare psykologer, og ikke leger, driver med – ikke bare legene Freud, Beck, Kernberg og Bateman, men alle psykiatere og barnepsykiatere, mange fastleger, onkologer og pediatere. Denne utgivelsen er derfor i høyeste grad av interesse også for dem.

Anbefalte artikler