Giftgassbeskyttelse

Åslaug Flo Om forfatteren
Artikkel

Ved Haag-konferansene i 1899 og 1907 ble bruken av giftgass forbudt. Likevel ble det benyttet av begge parter under den første verdenskrig, først av tyskerne i 1915 for å få fremdrift i den stillestående skyttergravskrigen. Effekten var uberegnelig – gassen skiller ikke mellom venn og fiende, og vinden kan man ikke styre. Og psykologisk gjør gassangrep stor skade. På tross av Haagkonvensjonene og de negative erfaringene fra en krig som ikke var så fjern i tid, ble det ansett som nødvendig å utstyre hæren med nye gassmasker, som referert i Tidsskriftet nr. 23/1927 (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 1389). Også i våre dager brukes det gass, men nå helst mot sivile. I 2013 gikk Nobels fredspris til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

P. Desfosses: Gaskrigen. I anledning av den diskussion, som nylig har været ført i dagspressen om bevilgning av gasmasker til hæren, kan det ha sin interesse at se, hvor franskmændene stadig arbeider paa forbedring av disse masker, som de anser for et helt uundværlig beskyttelsesmiddel. Forf. refererer to konstruktionsprinciper : et surstofproduserende – som viser sig i praksis urealisabelt – og et filtrerende. Filtret kan virke kemisk ved neutralisation av den sure gas ved hjelp av alkalier, eller fysisk ved adsorption til kul.

Opfinderen Fernez har konstruert en helt effektiv maske efter filtrationsmetoden med forskjellig aapning for inspirations- og ekspirationsluft ; filtret er beskyttet av en metallkapsel. Flg. tegning viser principet.

Masken er antat av det franske krigsministerium, liksom ogsaa flere utenlandske regjeringer har interessert sig for opfindelsen.

Forf. mener, at masken ogsaa i fredstid bør finde anvendelse, nemlig for folk som er utsat for støvinhalation.

(Presse Médicale, 30te mars 1927.)

S. F.

Anbefalte artikler