Kan det gjøres bedre?

Bjørn Myrvang Om forfatteren
Artikkel

Farrar, Jeremy

Hotez, Peter J.

Junghanss, Thomas

Manson’s tropical diseases

23. utg. 1 337 s, tab, ill. Philadelphia, PA: Elsevier Saunders, 2014. Pris GBP 160

ISBN 978-0-7020-5101-2

Dette er en bok med tradisjoner. Den utkom første gang i 1898, og utgaven som nå foreligger, er den 23. i rekken. Den første utgaven var i sin helhet forfattet av Sir Patrick Manson, og boken bærer fortsatt hans navn. Mange fremragende tropemedisinere og infeksjonsleger har etter hvert tatt del i forfatterskapet, og utgivelsen er av svært mange blitt ansett å være den viktigste innenfor tropemedisin.

Denne nye utgaven er gjennomrevidert. Seks nye redaktører fra ulike deler av verden har erstattet de to som var ansvarlige for 21. og 22. utgave. Tidligere har bare personer med tilknytning til britiske universiteter hatt redaktøroppgaven. Blant de 180 forfatterne er det også en del nye navn. Kapitlene og emnene er rimeligvis i stor grad de samme som i 22. utgave, men noen nye kapitler er tilkommet. Nye forfattere betyr selvsagt nyskrevne kapitler, men også forfattere som har stått for kapitler i tidligere utgaver, har revidert og oppdatert sine kapitler. Innholdet omfatter stort sett alle sykdommer av betydning i den tropiske del av verden. De fleste kapitlene omhandler selvsagt infeksjonsmedisinske emner, som utgjorde hele boken i eldre utgaver av Manson’s. I den aktuelle utgaven omtales en rekke ikke-infeksiøse sykdomstilstander og helseproblemer. Det overrasker meg derfor at man ikke har funnet plass til podokoniose, som utgjør et viktig helseproblem i deler av Afrika. Til slutt i boken er det et kapittel om «sources of information in tropical medicine», noe mange sikkert vil finne nyttig. Sidetallet er mindre enn i utgavene fra 2003 og 2008. Det skyldes nok delvis at man har valgt å begrense antall referanser etter hvert kapittel til fem, og henviser leseren til nettet for å finne fullstendige referanselister.

Kapitlene er velskrevne og oversiktlige. Hvert kapittel innledes med opplisting av «Key points», hvilket er nytt. Det er rikelig med flotte illustrasjoner, og de fleste pasientbilder er i farger. Det skiller denne utgaven fra tidligere utgaver. Farger er også brukt i kart, tekst og tabeller, noe som avgjort medvirker til å gjøre boken tiltalende og til å stimulere leselysten. En lærebok vil lett bli utdatert på enkelte områder, men man skal lete godt for å finne utdatert informasjon i denne publikasjonen. Men selvsagt må man gå til andre kilder om man vil ha en oppskrift på hvordan pasienter med f.eks. kronisk hepatitt C skal behandles i 2014 – 15. Referansene er oppdatert så godt som det lar seg gjøre i en bok av dette slaget, og en rekke av dem er fra 2012.

Dette er en utgivelse som bør finnes på landets sykehusbiblioteker og infeksjonsavdelinger/-seksjoner. Men alle leger med interesse for tropemedisin vil ha glede av å ha denne også i bokhyllen. Med en nettleser av nyere dato får man også tilgang til boken på nettet.

Anbefalte artikler