Artikkel
De siste 15 – 20 årene har begrepet global helse i stor grad overtatt for internasjonal helse. Dette gjenspeiler behovet for å beskrive verdens helseutfordringer i lys av samfunnsstrukturer og overnasjonale politiske beslutninger.
Internasjonal helse og global helse er to begreper som ofte brukes om hverandre (1) . Internasjonal helse har tradisjonelt vært brukt for å beskrive sykdommer og helsearbeid som er av særlig stor betydning i lav- og mellominntektsland, slik som infeksjonssykdommer, tropesykdommer, underernæring og barne- og mødrehelse (2) . Tropemedisin er smalere begrep som er knyttet til tropiske sykdommer. Begrepet global helse har vært vanskeligere å definere og er blitt belyst i en rekke artikler (2–5) .
Et fellestrekk ved alle foreslåtte definisjoner av global helse er at verdens utfordringer innen helse vurderes å ha underliggende årsaker som gjelder for alle land (2–5) . Mens internasjonal helse i stor grad belyser helseutfordringer i «andre land», sett fra perspektivet til høyinntektsland, legger global helse mer vekt på faktorer som ikke er begrenset til geografiske områder. Ulikheter i inntekt, utdanningsnivå og tilgang til kunnskap, boforhold, arbeidsforhold eller etnisk bakgrunn, såkalte sosiale helsedeterminanter, er relevante for alle land (6) . Helse påvirkes av handelsavtaler, teknologisk utvikling, finanssystemer og økt flyt av varer, kapital, kunnskap og mennesker (7) . Strenge patentlover reduserer tilgangen på viktige medisiner mot sykdommer som hiv/aids og hepatitt C, som har høy forekomst i lavinntektsland. Kort sagt: helse er knyttet til politikk (8) . Klimaendringene og utvikling av antibiotikaresistens er andre eksempler på utfordringer som ikke er begrenset til bestemte geografiske områder.
Nye internasjonale samarbeidsformer
Nye internasjonale samarbeidsformer
Mens internasjonal helse i stor grad er et deskriptivt begrep, har global helse et mer analytisk fokus som også peker på mulige løsninger. Skiftet fra internasjonal helse til global helse gjenspeiler nye internasjonale samarbeidsformer, bl.a. den globale vaksinealliansen GAVI og det filantropiske arbeidet til Bill og Melinda Gates Foundation. Det gjenspeiler også behovet for globale strukturelle tiltak, som regulering av markedsføring av tobakk og usunne matvarer og utvikling av et nytt innovasjonssystem for medisiner for neglisjerte tropiske sykdommer (9) . Dette arbeidet krever bevisste politiske valg som må veie hensynet til helse mot andre, ofte økonomiske, interesser som forsvares av transnasjonale selskaper eller mektige stater. Begrepet global helse vil fylles med ulikt innhold, og uenigheten om definisjonen vil nok vedvare.