Artikkel
Usystematisk prostatakreftscreening med prostataspesifikt antigen (PSA) forekommer hyppig i allmennpraksis, selv om studier viser at screening ikke har effekt på prostataspesifikk mortalitet eller totalmortalitet. I de norske retningslinjene anbefales kun screening for en svært liten høyrisikogruppe. Resten av befolkningen skal ikke screenes. Vi foreslår to enkle tiltak som kan hjelpe allmennlegene til å implementere kunnskapsbasert praksis for PSA-testing.
Screening innebærer testing av asymptomatiske personer for sykdom eller risikofaktorer som kan medføre sykdom. Screeningen kan være systematisk (organisert på populasjonsnivå) eller usystematisk (tilfeldig testing av enkeltpersoner). Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet krav til screeningtester (1) . Den mest sentrale forutsetningen er at screeningen effektivt skal bidra til redusert mortalitet eller insidens av sykdommen.
En ny Cochrane-metaanalyse av fem randomiserte, kontrollerte studier hvor effekten av populasjonsscreening for prostatakreft med prostataspesifikt antigen i serum (PSA) er undersøkt, viser ingen forskjell på mortalitet av prostatakreft (relativ risiko (RR) 1; 95 % konfidensintervall (KI) 0,86 – 1,17), men økt risiko for prostatakreftdiagnose ved screening (RR 1,3; 95 % KI 1,02 – 1,65) (2) . Til tross for dette blir PSA-testen brukt som en usystematisk screeningundersøkelse for prostatakreft. Dette har ført til økt forekomst og høyere overlevelse av prostatakreft, mens mortaliteten i befolkningen som helhet er stabil (3) . Vi mener derfor at undersøkelsen ikke oppfyller WHOs kriterier for en god screeningtest.
Cochranes metaanalyse viser også økt antall prostatakreftdiagnoser etter screening (2) . Sammen med stabil mortalitet tyder dette på at screening fører til overdiagnostikk. En nylig publisert oppdatering av en av studiene som inngikk i metaanalysen antyder enda høyere grad av overdiagnostikk (RR 1,57; 95 % KI 1,51 – 1,62) (4) . Konklusjonen i Cochrane-undersøkelsen er at pasientene må få grundig informasjon om testens egenskaper, bivirkninger og komplikasjoner i forbindelse med prøvetaking og eventuell etterfølgende behandling før de bestemmer seg for om de skal ta PSA-testen.
Norske anbefalinger
Norske anbefalinger
Helsedirektoratet anbefaler, i likhet med myndighetene i flere andre land (5) – (7) , ikke systematisk PSA-screening (8) , men har identifisert grupper med økt risiko for utvikling av prostatakreft. For disse er årlig PSA-måling fra 40 – 50 års alder anbefalt (ramme 1) (4) . I resten av befolkningen er PSA-screening ikke anbefalt.
RAMME 1
Høyrisikogrupper for prostatakreft (4 )
Tre eller flere i nær familie med prostatakreft
To nære slektninger i nær familie med prostatakreft, der begge er under 60 år ved diagnosetidspunktet
Kjent BRCA2-genmutasjon i familien
Opphopning av brystkreft og/eller eggstokkreft i familien, der BRCA2-genmutasjon ikke er utelukket
PSA-testing benyttes også som ledd i oppfølgingen av pasienter med allerede diagnostisert prostatakreft.
Risikogrupper
Risikogrupper
BRCA2-mutasjonen estimeres å være medfødt i 0,2 % av befolkningen (9) , hvilket gir i underkant av tre innbyggere med denne per fastlegeliste (10) . Disse personene har ca. 35 % risiko for å utvikle prostatakreft i løpet av livet (9, 11, 12) . I tillegg kommer pasienter med opphopning av prostatakreft, bryst- og eggstokkreft i familien, men der BRCA2-mutasjonen ikke er påvist.
Hver fastlege vil således kun ha noen få personer på sin liste som tilhører høyrisikogruppen.
Norsk praksis
Norsk praksis
Sogn og Fjordane har høyest forekomst av prostatakreft i landet. En undersøkelse blant fastlegene i fylket viser at 70 % rekvirerer PSA-test dersom pasienten ber om dette, på tross av manglende kliniske funn (3) . Dette kan være et uttrykk for «forsiktighetsmedisin» – både pasient og lege er redde for å overse mulig kreftsykdom.
Samtidig angir 78 % at pasienten vanligvis vil følge legens råd om PSA-test. Dette indikerer at legene ikke føler seg sikre nok til å fraråde PSA-screening for personer som ifølge dagens kunnskapsgrunnlag ikke har nytte av det.
Forbedringstiltak
Forbedringstiltak
PSA-testing av pasienter uten symptomer og som ikke befinner seg i høyrisikogruppen, har ingen effekt på mortaliteten, men øker risikoen for overdiagnostikk. Det kan se ut som at allmennleger har behov for incentiver og støtte til å fraråde testen.
På grunnlag av dette foreslår vi tiltak for å redusere PSA-screeningen, i henhold til nasjonale retningslinjer.
Helsedirektoratets pasientbrosjyre
Helsedirektoratets pasientbrosjyre
Det er en utfordring for allmennlegen når en mann som ikke tilhører høyrisikogruppen ønsker PSA-screening (ramme 1). Informasjon til befolkningen om testens egenskaper og konsekvenser av å bli testet er viktig, da dette vil kunne føre til et mer kunnskapsbasert valg.
Helsedirektoratet har utarbeidet en informasjonsbrosjyre som inneholder generell informasjon om prostatakreft og PSA-testen, men uten at direktoratets anbefalinger kommer tydelig frem (13) .
Vi foreslår at pasientbrosjyren forbedres, slik at den bygger opp under rådet om ikke å ta testen der den ikke er indisert. Studier viser at illustrasjoner gir økt effekt på å formidle informasjon om helse (14) . Noen få, enkle endringer kan gjøre brosjyren mer illustrativ:
En tabell/ramme som tydeliggjør hvem som skal screenes (høyrisikogruppen) (ramme 1)
En figur som viser positive og negative effekter av screening med bruk av absolutte sykdomsrisikotall (fig 1) (2 )
Kvantifisering av testens effekt på mortaliteten (ingen) og på bivirkninger av overdiagnostikk (30 %)
Hovedpunktene av anbefalingene utheves, slik at budskapet og anbefalingene er klare
Rekvisisjon av PSA-test
Rekvisisjon av PSA-test
Det er svært lett å rekvirere en PSA-måling dersom det skal tas andre blodprøver samtidig – det er kun en ekstra hake på rekvisisjonsskjemaet, og analysen gjøres fra samme prøverør som andre blodprøver.
Laboratorier får refusjon fra HELFO for PSA-prøver tatt i forbindelse med utredning for sykdom. Det er intet kontrolledd for hvorvidt testen tas i forbindelse med sykdomsutredning i henhold til retningslinjer, eller om det er en screeningtest som tas for å være på den sikre siden. Med 456 714 PSA-målinger rekvirert i allmennpraksis i 2011 (3) blir den offentlige kostnaden flere titalls millioner kroner per år. I tillegg kommer utgifter i forbindelse med utredning hos urolog samt kostnader ved overbehandling og behandling av bivirkninger og komplikasjoner.
For å redusere risikoen for overdiagnostisering av prostatakreft foreslår vi at indikasjonen for alle PSA-tester skal journalføres hos rekvirent og påføres rekvisisjonen.
Denne indikasjonen må være i henhold til de nasjonale retningslinjer for at analysen skal bli utført, det vil si at pasienten enten må befinne seg i høyrisikogruppen (ramme 1), ha palpasjonsfunn eller symptomer eller bli kontrollert for allerede konstatert prostatakreft. Det bør innføres obligat avkrysning i rekvisisjonsskjema eller dataprogram ved elektronisk rekvirering, hvor en indikasjon må velges. Ved elektronisk rekvirering lagres valget i journalen og blir synlig som tekst i journalnotatet.
Diskusjon og konklusjon
Diskusjon og konklusjon
En av allmennlegens viktigste oppgaver er å selektere pasienter som har behov for videre utredning. Våre to tiltak kan fremme klinisk praksis i tråd med de nasjonale retningslinjene. Formålet er å trygge allmennlegene til å gjøre gode valg, ved å formidle kunnskapsgrunnlaget for testen til både allmennlege og pasient. Journalføring av indikasjon for testen vil gjøre allmennlegen mer bevisst på hvem som skal screenes. Tiltaket vil således kunne redusere antall screeningtester samt offentlige kostnader.
Ifølge Kreftregisterets årsrapport fra 2013 hadde nesten halvparten av prostatakreftutredningene i 2010 bakgrunn i PSA-taking uten urinveissymptomer (15) , tester som trolig var tatt for å være på den sikre siden. Å avslutte et allerede eksisterende tilbud er alltid vanskelig. Det kan komme motstand mot å redusere screening, da dette vil innebære risiko for å overse noen tilfeller av kreft. Hvorvidt en person selv ønsker å få tatt testen, vil være en funksjon av legenes og befolkningens kunnskaper om PSA-testing og prostatakreft. En tydelig og illustrativ informasjonsbrosjyre er nødvendig for å støtte allmennlegens anbefaling i møte med pasienten. Med figur 1 som en del av informasjonsbrosjyren vil populasjonsperspektivet lettere kunne overføres til individnivå. Figuren kan brukes aktivt i legekonsultasjonen, da hver sirkel representerer ett individ.
Høyrisikogruppen er en minimal andel av befolkningen. Uselektert screening medfører overdiagnostikk, noe som i sin tur vil innlemme flere i høyrisikogruppen ved at det i flere familier vil bli økt forekomst av prostatakreft. Mindre usystematisk screening ved bruk av våre tiltak vil derfor føre til en reduksjon av antall pasienter i høyrisikogruppen. Dette vil igjen gjøre gruppen hvor screening er berettiget enda mindre.
Denne artikkelen er delvis basert på en studentoppgave i faget Kunnskapshåndtering, Ledelse og Kvalitetsforbedring (KLoK) ved profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Oslo.
Publisert først på nett.