Uavhengige entrepenører og kreativitet
Moderne økonomisk likevektsteori er basert på at markedsinformasjon er kjent av alle aktører, eller i det minste at aktørene vet hvor de kan finne eller kjøpe den informasjonen som måtte være nødvendig. Men det finnes også kunnskap som er ukjent («unknown unknowns») (2). Den voldsomme økonomiske veksten de siste 200 årene skyldes i stor grad oppdagelser og mobilisering av kunnskap som ikke tidligere var kjent av noen. Det er uavhengige entreprenører som bringer ny kreativ informasjon og vekst inn i markedet. På forhånd er det ikke mulig å si om et nytt produkt vil være en suksess eller ikke. Det er mange flere måter å ta feil på enn å få rett (3). Igjen er det prismekanismene som kommer til unnsetning. Profitable produkter tilfredsstiller kunder, kopieres av andre produsenter og bidrar til vekst. Tap gjør at produktet fjernes fra markedet. Prismekanismene koordinerer på denne måten entreprenørenes prøving og feiling via profitt og tap.
Koordinering av både ny og kjent kunnskap fører til økonomisk utvikling med et veldig kreativt potensial. Den samlede økonomiske utviklingen er internasjonalt bærekraftig så lenge uavhengige aktører er underlagt prismekanismene. Jeg mener begreper som konkurranse og incitamenter er misvisende for å beskrive kjernen i det frie markedet. Det er uavhengige aktørers prøving og feiling koordinert av prismekanismene som er kjernen.
Et helt sentralt punkt i teorien er at kreativitet på alle områder er basert på at uavhengige aktører prøver og feiler seg frem (4). En forutsetning er at det finnes mekanismer som plukker ut vinnere og luker ut feil (5). Men hva med et offentlig helsemonopol? Et monopol består per definisjon ikke av uavhengige økonomiske aktører. Et helsemonopol kan derfor ikke være kreativt på en økonomisk levedyktig måte innenfor det området det har monopol, dvs. behandling av sykdom, da samspillet mellom uavhengige helseentreprenører mangler.
Påstanden om at et offentlig helsemonopol ikke er kreativt, synes uforenlig med at det utvilsomt har skjedd en imponerende utvikling innenfor helsevesenet over mange tiår. Men dette mener jeg kommer av at helsemonopolet er omgitt av et marked med mange uavhengige aktører på andre områder enn helse. Det har derfor vært mulig å kopiere fra markedet (og fra helsevesenet i andre land), men det er umulig for et helsemonopol å være kreativt på en økonomisk levedyktig måte fordi det mangler helseaktører å teste seg mot. Et monopol kan ikke bruke prismekanismenes koordinerende funksjon til levedyktig nyskapning og vekst.
Det kan hevdes at medisinsk forskning er kreativ og har bidratt til betydelig utvikling av nye behandlingsmetoder. Det stemmer selvsagt, men forskning dreier seg om kreativitet mot en annen standard enn prismekanismene – empirisk prøving og feiling i et vitenskapelig fellesskap. For at resultatene av medisinsk forskning skal kunne innlemmes i et økonomisk levedyktig helsevesen, trengs uavhengige helseentreprenører.