Alle syke nyfødte bør få enkeltrom

Utgangspunktet for familiefokusert behandling er at foreldre er nødvendige omsorgspersoner for sine barn under sykehusinnleggelse, ikke minst i nyfødtperioden. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget viser at enkeltrom for den syke nyfødte med foreldrene har fordeler sammenliknet med tradisjonelle åpne nyfødtavdelinger.

Foreldre opplever stress i forbindelse med barnets innleggelse i en nyfødtavdeling. Mye av dette kan forklares ved atskillelsen fra det nyfødte barnet (1, 2). Familiefokusert behandling er en retning innenfor nyfødtmedisin der man arbeider ut ifra holdninger om at foreldrene er de viktigste personene i barnets liv og at de derfor skal stå i første rekke i pleien av barnet. I hvilken utstrekning dette kan etterleves, avhenger av barnets medisinske tilstand og behandlingsbehov. Uavhengig av barnets tilstand skal familien alltid møtes med verdighet og respekt, og informasjon skal kommuniseres på en måte som inviterer til foreldres deltakelse i pleie og behandling. Det gir familien følelse av kontroll og uavhengighet.

Grunnprinsippene i familiefokusert behandling bygger i tillegg til verdighet og respekt, på informasjonsdeling, deltakelse og samarbeid (3). I dette ligger foreldres delaktighet ved innleggelse, under visitt, rapporter og ved akutte hendelser (2). Foreldre skal oppfordres til å være til stede i avdelingen og det skal tilrettelegges for ubegrenset samvær med barnet (4). Dette er i samsvar med FNs barnekonvensjon (5) og forskrift om barns rettigheter i sykehus (6): «Barn har rett til å ha minst én av foreldrene hos seg under institusjonsoppholdet i den grad det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 6-2. Ved alvorlig/livstruende sykdom skal begge foreldrene få være hos barnet. Personalet plikter å avklare med foreldrene hvilke oppgaver foreldrene ønsker og kan utføre mens de er hos barnet.»

Likevel har atskillelse av foreldre og deres syke nyfødte barn vært normen, spesielt for de minste premature, også etter at foreldrenes rolle som omsorgspersoner i barnemedisin ellers ble erkjent. Tradisjonelle nyfødtavdelinger er utformet for å lette medisinsk behandling og pleie basert på en antakelse om at det er praktisk for helsepersonell å bevege seg i et åpent landskap med pasienter liggende på rad og rekke. Det er vanlig med store intensivrom der inntil åtte innlagte barn og foreldrepar oppholder seg.

De siste årene er man blitt oppmerksom på den mulige negative påvirkningen store intensivrom har på de nyfødtes utvikling. Det åpne miljøet kjennetegnes ofte av støy, mindre skjerming av familien og muligens svakere tilknytning mellom foreldre og barn (7). Lenestol og foreldreseng ved siden av den nyfødtes seng samt foreldrerom i eller nær avdelingen mangler ofte. Privatliv og taushetsplikten utfordres (8). Derfor har flere begynt å revurdere utformingen av sine nyfødtavdelinger, først og fremst med tanke på pasientene, men også på familiene og helsepersonell. Både barneombudet (9) og helseministeren (10) har uttalt at økt tilretteleggelse for foreldres uhindrede tilstedeværelse sammen med sine syke barn er et krav som stilles til alle landets nyfødtavdelinger. I mai 2012 åpnet den nye nyfødtintensivseksjonen ved Vestre Viken, Drammen, som den første avdelingen i Norge som utelukkende behandler syke nyfødte i enkeltrom sammen med sine foreldre. Det er ønskelig med et slikt tilbud for alle landets syke nyfødte.

Publisert først på nett.