Re: Jakten på det utenomjordiske

Elling Ulvestad Om forfatteren
Artikkel

Ved å hevde at «den tidlige, danske beslutningen fikk flere uheldige konsekvenser», søker Aavitsland å tilbakevise min påstand om at danske myndigheter gjorde velbegrunnede vaksinasjonsbeslutninger under pandemien. Til støtte for sitt syn viser han til heftige danske vaksinasjonsdebatter, og dessuten til at danske helsemyndigheter måtte leve med usikkerheten om at epidemien kunne bli verre. Jeg finner det vanskelig å forstå at dette kan karakteriseres som uheldige konsekvenser av danskenes beslutning, for tilsvarende debatt og usikkerhet opplevde vi også i Norge. I tillegg finner jeg det bemerkelsesverdig at Aavitsland legger så stor vekt på å framheve «uheldige konsekvenser» som har lite eller ingenting med sykeligheten i befolkningen eller med vaksinens effekter å gjøre.

Relevante fakta i så måte er at Danmark hadde tilnærmet likt antall pandemidødsfall som Norge. I Danmark, hvor 6 % av befolkningen ble vaksinert, døde 33 mennesker av svineinfluensa. I Norge, hvor 45 % ble vaksinert, døde 32. Sammenholder vi disse tallene med at Danmark i 2009 hadde rundt 700 000 flere innbyggere enn Norge, burde det bli tydelig at massevaksinasjonen gjorde lite til eller fra med hensyn til beskyttelse mot alvorlig sykdom. Når vi i tillegg tar med at danskene unngikk vaksinasjonsbivirkninger, blant annet i form av narkolepsi, kommer utsagnet om at den «danske beslutningen fikk flere uheldige konsekvenser» i et svært underlig lys. Og likeså gjør det tendensiøse utsagnet om at «Norske helsemyndigheter vektet nok farene for alvorlig sykdom og død mer enn de danske».

Aavitsland søker også å rettferdiggjøre den norske beslutningen ved å vise til hendelser som inntrådte året etter, i sesongen 2010 – 2011. Meg bekjent finnes ingen vitenskapelige undersøkelser som bygger opp under Aavitslands påstand om at vaksinasjonsulikheter i 2009 førte til ulike forløp i Norge og Danmark i 2010 – 2011. Men om de skulle finnes, så er relevansen av hendelsene i 2010 – 2011 for evalueringen av den norske beslutningen i 2009 likevel neglisjerbar. Massevaksinasjon i 2009 var begrunnet med at den enkelte skulle tilbys beskyttelse mot den umiddelbart forestående pandemien, ikke med at massevaksinasjonen skulle beskytte mot neste års sesonginfluensa. Til slik beskyttelse var en konvensjonelt tilpasset sesonginfluensavaksine med velavklart risikoprofil langt å foretrekke for risikoutsatte individer.

I et tidligere innlegg har jeg gjort greie for hva jeg legger i utsagnet illegitim bruk av frykt (1). I innlegget henviste jeg til en referanse der helsedirektøren gjorde det klart at han fant det nødvendig å oppjustere frykten i befolkningen (2). Gitt kunnskapen vi på det tidspunktet satt inne med, burde frykten vært ned- heller enn oppjustert. Også det «kunststykket» klarte de å få til i Danmark.

Anbefalte artikler