Prisverdig initiativ, men lite nyttig om anestesi til gamle

Siv Cathrine Høymork Om forfatteren
Artikkel

Dodds, Christopher

Kumar, Chandra M.

Veering, Bernadette Th.

Oxford textbook of anaesthesia for the elderly patient

314 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2014. Pris GBP 85

ISBN 978-0-19-960499-9

Befolkningen eldes, og det er få øvre aldersgrenser for avansert medisinsk behandling. Sykdommer og skader er vanligere hos gamle enn hos unge. En lærebok om anestesi til eldre er i praksis en lærebok i anestesi til den «gjengse» anestesiologiske pasient.

Denne store, innbundne boken er på 300 sider, har få illustrasjoner, men like fullt en tiltalende og ryddig layout. Den er delt i fire hovedkapitler. I kapittel en og to tar forfatterne for seg basale fysiologiske endringer som følger av økende alder, mens kapittel tre og fire er mer summariske fremstillinger av sykdomstilstander hos eldre og en anestesiologisk tilnærming til disse. De ulike kapitlene er skrevet av subspesialister på sine felt.

Problemet er først og fremst at det er vanskelig å se en klar nytteverdi for en målgruppe. Boken spenner for vidt og omfattende og blir samtidig for tynn – både som en generell lærebok i anestesi, og for et mer dypdykk i enkelte problemområder. Redaksjonelt virker boken, og særlig kapittelinndelingen, litt lite gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Er ikke utfordringene som følger av økende alder, de samme, enten man skal gjennom et urologisk, gynekologisk eller abdominalt inngrep? Og kan man virkelig gi innsikt i nevroanestesi eller smertebehandling på åtte sider?

Enkelte deler er interessante og nyttige. Mange pasienter og pårørende engster seg for kognitiv svikt etter anestesi, og Lars Rasmussens kapittel om kognitive aspekter ved geriatrisk anestesi gir en god oversikt over kunnskapsstatus. Kapitlet Preoperative assessment and optimization of the older surgical patient er også en grei og reflektert fremstilling av risiko knyttet til enkelte inngrep og forslag til hvilke (få) tester som bør tas preoperativt og hvorfor.

Den virkelig store utfordringen innen geriatrisk, perioperativ behandling er å avgjøre hvilken behandling som overhodet skal tilbys pasienter i svært høy alder, både ut fra etiske og prioriteringsmessige hensyn. Når skal vi sette grensen for hva vi skal behandle? Hvor langt skal vi behandle organkomplikasjoner med høyteknologisk innsats fremfor palliativ behandling og støtte? Dette er utfordringer som man i en lærebok i anestesi til eldre i høyeste grad burde ta opp. Så får vi heller velge et mer egnet sted for å hente kunnskap om f.eks. aldersbetingede endringer i benzodiazepiners farmakologi. To setninger som sier akkurat det enhver anestesiolog har observert fra første dag i faget, nemlig at gamle trenger lavere doser benzodiazepiner – uten engang en referanse – trenger vi ikke kjøpe en lærebok for å finne ut.

Anbefalte artikler