Detaljert om kroniske sykdommers innhold og politikk

Georg Espolin Johnson Om forfatteren
Artikkel

Weisz, George

Chronic disease in the twentieth century

A history. 307 s. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2014. Pris USD 30

ISBN 978-1-4214-1303-7

Det handler ikke om sykdom, men om hvordan forståelsen av kronisk sykdom er blitt formet politisk gjennom de siste 100 årene, særlig i USA, men også i Storbritannia og Frankrike – og globalt i en epilog. Forfatteren er professor i medisinsk sosiologi og i medisinsk historie ved McGill University i Quebec. Han har doktorgrad i begge fag, noe som reflekteres i teksten, som er både realhistorisk, idéhistorisk og samfunnsvitenskapelig vinklet.

Kronisk sykdom beskrives som en politisk konstruksjon som oppsto i første halvdel av 1900-tallet. Stadige medisinske fremskritt har vært et viktig premiss, men selve skaper- og endringskraften har ligget, og ligger stadig, i diskurser om mennesket, alderdom, moral, livssyn og verdier, og ikke minst i økonomiske vurderinger.

Mange vil nok bli overrasket over hvor sterkt politisk styrt utviklingen av det amerikanske helsevesenet har vært, og hvor nære på det en gang var at enkelte stater fikk et offentlig helsevesen. Selv om Storbritannia og Frankrike bygde ut hvert sitt omfattende offentlige helsevesen etter siste verdenskrig, var USA, ifølge Weisz, modellen for dette.

Jeg tror boken kan være interessant for leger innenfor geriatrien. Weisz hevder at det gjennom hele perioden har vært uklarhet rundt hva kronisk sykdom egentlig omfatter, men helt fra temaet først fikk oppmerksomhet, har spørsmålet vært knyttet til gamle, som ikke er i stand til å ta vare på seg selv, og ikke har noen andre til å gjøre det. For de fleste tror jeg imidlertid det blir for mange egennavn, for detaljrikt om lover, avstemninger og budsjetter, og ikke minst for mange forkortelser, selv om de er lette å finne frem til i en liste foran. Et 20-siders sammendrag kunne vært mer matnyttig for leger i samfunnsmedisinske stillinger.

Selv om mye har forandret seg i løpet av perioden som omtales, er det interessant å se hvordan mange av dagens hete diskusjonstemaer gjenfinnes bakover i historien. Debatter om helsekontroller, om forringelse av folket som følge av for lite mosjon og dårlig ernæring, og om kronisk syke som opptar sykehussenger («bedblockers») er eksempler på gjengangere.

De færreste vil nok lese boken fra perm til perm, men for samfunnsmedisinsk interesserte leger er den absolutt interessant å ha i bokhyllen.

Anbefalte artikler