Affeksjon for affeksjon

Kashif Waqar Faiz Om forfatteren

Ordene affeksjon og affisere brukes hyppig i medisinsk praksis, men hvilken betydning har de? Mer presise begreper anbefales.

I norsk medisinsk litteratur vil man ofte støte på «affeksjon av…», «… som er affisert» eller liknende uttrykk. I Store medisinske leksikon får man 47 artikkeltreff på affeksjon (1) og 154 treff på affisere (2). Men hvilken betydning har disse ordene? I Bokmålsordboka defineres affeksjon (3) som: i) godhet, kjærlighet, og ii) sykelig tilstand. Affisere (4) defineres som: gjøre inntrykk på, påvirke. Ordene stammer fra latin; ad (til) og facere (gjøre). De finnes ikke i Tidsskriftets ordliste (5).

Ved gjennomgang av artikler publisert i Tidsskriftet i perioden 2000 – 13 får man til sammen 821 treff på de ulike variantene (affeksjon, affisere, affiserer, affiserte, affisert) (6). Tabell 1 viser innen hvilke spesialiteter ordene er mest og minst brukt. Når det gjelder artikkeltyper, var 71 % av treffene i oversiktsartikler og klinisk praksis, mens kun 5 % i originalartikler. Kun i to tilfeller er en av variantene av ordene brukt i artikkelens tittel (7, 8).

Tabell 1  Antall treff ¹ per spesialitet (2000 – 13)

Mest brukt

Minst brukt

Nevrologi

77

Arbeidsmedisin

1

Allmennmedisin

55

Maxillofacial kirurgi

1

Indremedisin

46

Nukleærmedisin

1

Barnesykdommer

35

Bryst- og endokrinkirurgi

0

Infeksjonssykdommer

28

Medisinsk biokjemi

0

[i]

[i] 1   Affeksjon OR affisere OR affiserer OR affisert OR affiserte

Som oftest mener man «påvirkning av…» eller «… som er påvirket» når man bruker affeksjon og affisere. Både affeksjon og påvirkning er upresise begreper, og man kan med fordel bruke mer nøyaktige alternativer til å beskrive påvirkningen og forklare årsaken til påvirkningen. Eksempler på alternative begreper kan være: vekst, innvekst, skade, avklemming, trykk, dragning eller dislokasjon. Årsaken til påvirkningen kan være tumorinfiltrasjon, blødning, traume, betennelse, autoimmunitet eller andre mekanismer.

Figur 1 viser at det er en nedadgående tendens i bruken av disse ordene i Tidsskriftet – affeksjonen for affeksjon virker dermed å være avtakende.

/sites/tidsskriftet.no/files/2014--T-14-0267-01-Sps.svg

Figur 1  Antall treff per år (2000 – 13) – affeksjon OR affisere OR affiserer OR affisert OR affiserte

1

Store medisinske leksikon. Affeksjon. http://sml.snl.no/.search?query­affeksjon&search=%E2%86%92 (31.1.2014).

2

Store medisinske leksikon. Affisere. http://sml.snl.no/.search?query­affisere&search=%E2%86%92 (31.1.2014).

7

Holsen DS, Johannessen AC. Sykdommer som affiserer hud og munnslimhinne. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1214 – 7. [PubMed]

8

Romøren M, Steen TW. Vi er alle infisert eller affisert av HIV. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1806 – 8.

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Lasse Pihlstrøm

I Språkspalten i Tidsskriftet nr 16/2014 kritiserer Kashif Faiz bruken av begrepene «affisere» og «affeksjon» i medisinsk praksis (1). Han presenterer også statistikk som viser at vårt felles fagfelt, nevrologi, er den spesialiteten som bruker ordene hyppigst. Kashif skriver underholdende og leker elegant med den doble betydningen av ordet affeksjon, som kan betegne både sykelige prosesser og sterke følelser. Jeg synes likevel ikke artikkelens budskap er helt overbevisende.

Anbefalte artikler