Artikkel
En jente i tenårene hadde støtt sammen med en motspiller under en håndballkamp og fått metakarpofalangealleddet (MCP-leddet) i høyre pekefinger ut av ledd. Fingeren ble forsøkt grovreponert på stedet. Ved undersøkelse på kirurgisk poliklinikk sto fingeren ulnardeviert og moderat dorsalflektert. Stillingen ga mistanke om en ikke-reponerbar luksasjon. Slike luksasjoner kalles komplekse , i motsetning til enkle luksasjoner, som lar seg reponere ved vanlig lukket teknikk (1) .
Den volare platen, en bindevevsplate som forsterker leddkapselen, bidrar til volar stabilitet ved metakarpofalangealleddet. Hos de fleste er det i enkelte av disse leddene «innebygd» sesambein i volarplaten. I en studie basert på røntgenbilder av 442 personer fra middelhavsland hadde 99,5 % sesambein ved første metakarpofalangealledd, nest vanligst var det ved annet metakarpofalangealledd (42,3 %), dernest ved femte (41,1 %) (2) . Røntgenbildene av pasientens hånd viste et sesambein i leddspalten (pil), et patognomonisk tegn på at volarplaten, som sesambeinet er festet i, er rumpert og ligger låst mellom leddflatene. I slike tilfeller lukserer i tillegg caput metacarpale palmart og blir låst mellom sener, muskler og ligamenter. Dette er en kompleks luksasjon, som forekommer forholdsvis sjelden.
Som anbefalt i litteraturen ble leddet først forsøkt reponert ved å hyperekstendere i metakarpofalangealleddet og legge et dorsalt trykk mot grunnfalangen (1) . Som forventet lot det seg ikke gjøre. Det ble nødvendig med åpen operasjon for å få reponert volarplaten og leddet. Volarplaten var rumpert i proksimale ende og ble suturert. Pasienten fikk deretter skinnebehandling i seks uker. Ved kontroll etter tre måneder hadde hun god bevegelighet, men noe nedsatt kraft for fleksjon, i aktuelle metakarpofalangealledd.
Pasienten og hennes pårørende har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.