Kan autisme forebygges?

Pål Surén Om forfatteren
Artikkel

Kosttilskudd og vekt kan påvirke risikoen for å få barn med autisme.

Pål Surén. Foto: Torunn Gjerustad

Genetisk disposisjon spiller en viktig rolle for utviklingen av autismespekterforstyrrelser, og de fleste heritabilitetsestimatene ligger mellom 70 og 90 %. Forekomsten av diagnostiserte tilfeller er imidlertid sterkt økende, noe som understreker behovet for å identifisere risikofaktorer og eventuelle forebyggende tiltak.

Mitt doktorgradsarbeid bygger på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) og dens delstudie av autisme, The Autism Birth Cohort Study. Den norske mor og barn-undersøkelsen er verdens største kohortstudie av barn og inkluderer 114 500 norske barn og deres foreldre. I én av artiklene viser jeg at mødre som tok folsyretilskudd i tidsrommet fra fire uker før til åtte uker etter starten av svangerskapet hadde 39 % reduksjon i risiko for å få barn med barneautisme. Det var ingen risikoreduksjon knyttet til andre typer kosttilskudd. Hvis assosiasjonen mellom folsyre og barneautisme representerer en kausal biologisk sammenheng, er folsyretilskudd det første forebyggende tiltak som er identifisert mot autisme hos barn.

I et annet arbeid viser jeg at fedme hos foreldrene er assosiert med økt risiko for barneautisme og Aspergers syndrom hos barna. Noe overraskende var fars fedme den sterkeste prediktoren av risiko, og mye av risikoøkningen knyttet til mors fedme forsvant ved justering for fars kroppsmasseindeks. Forklaringen på assosiasjonen med fars fedme er ikke kjent, men fra dyreforsøk vet vi at paternell fedme kan gi varige epigenetiske endringer hos avkommet. Denne potensielle risikofaktoren bør derfor studeres nærmere.

Disputas

Pål Surén disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 27.2.2014. Tittelen på avhandlingen er Risk factors for autism spectrum disorders.

Anbefalte artikler