Re: Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke?

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det er uenighet om hvor mange prosent overdiagnostikk av brystkreft det er ved mammografiscreening. Tallene varierer fra 10 % til 50 %. Falk hevder at forskjellene kan forklares med hvorvidt man bruker aggregerte data eller individdata og med lengde på oppfølgingstid (1). Dette mener jeg er galt.

    I Norge ville det vært rundt 1000 tilfeller av brystkreft i aldersgruppen 50 – 69 år uten screening (2). Innføring av screening medførte i tillegg rundt 500 overdiagnostiserte brystkrefttilfeller (svulster som aldri ville blitt diagnostisert i pasientens levetid hvis det ikke var screening) i aldersgruppen 50 – 69 år (2). Dette blir en økning på 50 %. Dette er standarden for å angi overdiagnostikk (3, 4). Alternativt kan man si at 33 % (500 av 1500) er overdiagnostikk.

    I vår studie av resultatene fra mammografiscreeningsprogrammet i Norge brukte vi 10 års oppfølging etter at screening var avsluttet og antall brystkrefttilfeller i aldersgruppen 50 – 69 år i nevneren (2). Falk og medarbeidere brukte hhv 30 års oppfølging og aldersgruppen 50 – 99 år (5). Hvis man har 2500 brystkrefttilfeller i aldergruppen 50 – 99 år, så blir overdiagnostikken 20 % (500 av 2500). Falk sin måte å regne overdiagnostikk på fortynner nivået: prosent overdiagnostikk reduseres fra 50 % til 20 % bare ved å forandre nevner. Jeg mener for øvrig det er misvisende å inkludere brystkreft i 30 år etter at screening er avsluttet i beregningene, fordi man trekker søkelyset vekk fra skadene ved overdiagnostikk av kvinner i yrkesaktiv alder.

    Hvis man i tillegg antar at det er en underliggende økning i forekomst av brystkreft, så kan nivået av overdiagnostikk reduseres til 10 %. Vi mente at det ikke var noen grunn til å anta at det er en underliggende økning i forekomst av brystkreft fordi brystkreftforekomst under 45 år var konstant i perioden 1990 – 2010 (2). Dessuten, mange har trodd at det var en underliggende økning i brystkreftforekomst fordi det samtidig med innføring av screening var økt bruk av hormoner mot plager i overgangsalderen. Denne antagelsen er opplagt gal fordi når 80 % sluttet å bruke hormoner etter år 2002, så forble brystkreftforekomsten uforandret (2). Hele økningen i brystkrefttilfeller i aldersgruppen 50 – 69 år fra screeningprogrammets start må være overdiagnostikk.

    I en litteraturgjennomgang fant vi at bare 7 av 115 artikler om overdiagnostikk av brystkreft påpekte at forskjellene i prosent primært skyldtes at forskere brukte forskjellige nevnere (3). De fleste sammenliknet prosenter som ikke var sammenliknbare. Det er således mange som har problemer med brøkregning i dette feltet.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media