Ragnhild Sørum Falk (born 1980) is cand.scient. in biostatistics and took her PhD in 2013 on the thesis Epidemiological studies of early-stage breast cancer in the Norwegian breast cancer screening program. She works at the Oslo Centre for Biostatistics and Epidemiology at Oslo University Hospital.
The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.
Hofvind S, Geller B, Vacek PM et al. Using the European guidelines to evaluate the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Epidemiol 2007; 22: 447 – 55. [PubMed] [CrossRef]
2.
Day NE. Overdiagnosis and breast cancer screening. Breast Cancer Res 2005; 7: 228 – 9. [PubMed] [CrossRef]
3.
Marmot MG, Altman DG, Cameron DA et al. The benefits and harms of breast cancer screening: an independent review. Br J Cancer 2013; 108: 2205 – 40. [PubMed] [CrossRef]
4.
Duffy SW, Parmar D. Overdiagnosis in breast cancer screening: the importance of length of observation period and lead time. Breast Cancer Res 2013; 15: R41. [PubMed] [CrossRef]
5.
de Gelder R, Heijnsdijk EA, van Ravesteyn NT et al. Interpreting overdiagnosis estimates in population-based mammography screening. Epidemiol Rev 2011; 33: 111 – 21. [PubMed] [CrossRef]
6.
Puliti D, Duffy SW, Miccinesi G et al. Overdiagnosis in mammographic screening for breast cancer in Europe: a literature review. J Med Screen 2012; 19 (suppl 1): 42 – 56. [PubMed] [CrossRef]
Duffy SW, Smith RA. More on screening mammography. N Engl J Med 2011; 364: 283. [PubMed]
10.
Haldorsen T, Tretli S, Ursin G. Overdiagnosis of invasive breast cancer due to mammography screening. Ann Intern Med 2012; 157: 220. [PubMed] [CrossRef]
Benestad HB, Laake P. Forskning: Metode og planlegging. I: Benestad HB, Laake P, red. Forskningsmetode i medisin og biofag. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004: 83 – 113.
13.
Kalager M, Zelen M, Langmark F et al. Effect of screening mammography on breast-cancer mortality in Norway. N Engl J Med 2010; 363: 1203 – 10. [PubMed] [CrossRef]
14.
Olsen AH, Lynge E, Njor SH et al. Breast cancer mortality in Norway after the introduction of mammography screening. Int J Cancer 2013; 132: 208 – 14. [PubMed] [CrossRef]
15.
Hofvind S, Ursin G, Tretli S et al. Breast cancer mortality in participants of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Cancer 2013; 119: 3106 – 12. [PubMed] [CrossRef]
16.
Zahl PH, Strand BH, Maehlen J. Incidence of breast cancer in Norway and Sweden during introduction of nationwide screening: prospective cohort study. BMJ 2004; 328: 921 – 4. [PubMed] [CrossRef]
Kalager M, Adami HO, Bretthauer M et al. Overdiagnosis of invasive breast cancer due to mammography screening: results from the Norwegian screening program. Ann Intern Med 2012; 156: 491 – 9. [PubMed] [CrossRef]
20.
Falk RS, Hofvind S, Skaane P et al. Overdiagnosis among women attending a population-based mammography screening program. Int J Cancer 2013; 133: 705 – 12. [PubMed] [CrossRef]
Det er uenighet om hvor mange prosent overdiagnostikk av brystkreft det er ved mammografiscreening. Tallene varierer fra 10% til 50%. Falk hevder at forskjellene kan forklares med hvorvidt man bruker aggregerte data eller individdata og med lengde på oppfølgingstid (1). Dette mener jeg er galt.
I Norge ville det vært rundt 1000 tilfeller av brystkreft i aldersgruppen 50-69 år uten screening (2). Innføring av screening medførte i tillegg rundt 500 overdiagnostiserte brystkrefttilfeller (svulster som aldri ville blitt diagnostisert i pasientens levetid hvis det ikke var screening) i aldersgruppen 50-69 år (2). Dette blir en økning på 50%. Dette er standarden for å angi overdiagnostikk (3, 4). Alternativt kan man si at 33% (500 av 1500) er overdiagnostikk.
I vår studie av resultatene fra mammografiscreeningsprogrammet i Norge brukte vi 10 års oppfølging etter at screening var avsluttet og antall brystkrefttilfeller i aldersgruppen 50-69 år i nevneren (2). Falk og medarbeidere brukte hhv 30 års oppfølging og aldersgruppen 50-99 år (5). Hvis man har 2500 brystkrefttilfeller i aldergruppen 50-99 år, så blir overdiagnostikken 20% (500 av 2500). Falk sin måte å regne overdiagnostikk på fortynner nivået: prosent overdiagnostikk reduseres fra 50% til 20% bare ved å forandre nevner. Jeg mener for øvrig det er misvisende å inkludere brystkreft i 30 år etter at screening er avsluttet i beregningene, fordi man trekker søkelyset vekk fra skadene ved overdiagnostikk av kvinner i yrkesaktiv alder.
Hvis man i tillegg antar at det er en underliggende økning i forekomst av brystkreft, så kan nivået av overdiagnostikk reduseres til 10%. Vi mente at det ikke var noen grunn til å anta at det er en underliggende økning i forekomst av brystkreft fordi brystkreftforekomst under 45 år var konstant i perioden 1990-2010 (2). Dessuten, mange har trodd at det var en underliggende økning i brystkreftforekomst fordi det samtidig med innføring av screening var økt bruk av hormoner mot plager i overgangsalderen. Denne antagelsen er opplagt gal fordi når 80% sluttet å bruke hormoner etter år 2002, så forble brystkreftforekomsten uforandret (2). Hele økningen i brystkrefttilfeller i aldersgruppen 50-69 år fra screeningprogrammets start må være overdiagnostikk.
I en litteraturgjennomgang fant vi at bare 7 av 115 artikler om overdiagnostikk av brystkreft påpekte at forskjellene i prosent primært skyldtes at forskere brukte forskjellige nevnere (3). De fleste sammenliknet prosenter som ikke var sammenliknbare. Det er således mange som har problemer med brøkregning i dette feltet.
Litteratur
1. Falk RS. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1124 - 6.
2. Zahl P-H, Mæhlen J. Overdiagnostikk av brystkreft etter 14 år med screening. Tidsskr Nor Legeforen 2012;132:414-7.
3. Zahl P-H, Jørgensen KJ, Gøtzsche PC. Overestimated lead-time in cancer screening has led to substantial under-estimating of overdiagnosis. Br J Cancer 2013;109:2014-9.
If you do not see the PDF file or want to save the file, you can right-click on the PDF icon. Select «Save target / file as ...» and then retrieve the PDF file in, for example, Acrobat Reader.
Det er uenighet om hvor mange prosent overdiagnostikk av brystkreft det er ved mammografiscreening. Tallene varierer fra 10% til 50%. Falk hevder at forskjellene kan forklares med hvorvidt man bruker aggregerte data eller individdata og med lengde på oppfølgingstid (1). Dette mener jeg er galt.
I Norge ville det vært rundt 1000 tilfeller av brystkreft i aldersgruppen 50-69 år uten screening (2). Innføring av screening medførte i tillegg rundt 500 overdiagnostiserte brystkrefttilfeller (svulster som aldri ville blitt diagnostisert i pasientens levetid hvis det ikke var screening) i aldersgruppen 50-69 år (2). Dette blir en økning på 50%. Dette er standarden for å angi overdiagnostikk (3, 4). Alternativt kan man si at 33% (500 av 1500) er overdiagnostikk.
I vår studie av resultatene fra mammografiscreeningsprogrammet i Norge brukte vi 10 års oppfølging etter at screening var avsluttet og antall brystkrefttilfeller i aldersgruppen 50-69 år i nevneren (2). Falk og medarbeidere brukte hhv 30 års oppfølging og aldersgruppen 50-99 år (5). Hvis man har 2500 brystkrefttilfeller i aldergruppen 50-99 år, så blir overdiagnostikken 20% (500 av 2500). Falk sin måte å regne overdiagnostikk på fortynner nivået: prosent overdiagnostikk reduseres fra 50% til 20% bare ved å forandre nevner. Jeg mener for øvrig det er misvisende å inkludere brystkreft i 30 år etter at screening er avsluttet i beregningene, fordi man trekker søkelyset vekk fra skadene ved overdiagnostikk av kvinner i yrkesaktiv alder.
Hvis man i tillegg antar at det er en underliggende økning i forekomst av brystkreft, så kan nivået av overdiagnostikk reduseres til 10%. Vi mente at det ikke var noen grunn til å anta at det er en underliggende økning i forekomst av brystkreft fordi brystkreftforekomst under 45 år var konstant i perioden 1990-2010 (2). Dessuten, mange har trodd at det var en underliggende økning i brystkreftforekomst fordi det samtidig med innføring av screening var økt bruk av hormoner mot plager i overgangsalderen. Denne antagelsen er opplagt gal fordi når 80% sluttet å bruke hormoner etter år 2002, så forble brystkreftforekomsten uforandret (2). Hele økningen i brystkrefttilfeller i aldersgruppen 50-69 år fra screeningprogrammets start må være overdiagnostikk.
I en litteraturgjennomgang fant vi at bare 7 av 115 artikler om overdiagnostikk av brystkreft påpekte at forskjellene i prosent primært skyldtes at forskere brukte forskjellige nevnere (3). De fleste sammenliknet prosenter som ikke var sammenliknbare. Det er således mange som har problemer med brøkregning i dette feltet.
Litteratur
1. Falk RS. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1124 - 6.
2. Zahl P-H, Mæhlen J. Overdiagnostikk av brystkreft etter 14 år med screening. Tidsskr Nor Legeforen 2012;132:414-7.
3. Zahl P-H, Jørgensen KJ, Gøtzsche PC. Overestimated lead-time in cancer screening has led to substantial under-estimating of overdiagnosis. Br J Cancer 2013;109:2014-9.
4. Gøtzsche PC. Mammography screening: truth, lies and controversy. London: Radcliffe, 2012.
5. Falk RS, et al. Overdiagnosis among women attending a population-based mammography screening program. Int J Cancer 2013;133:705-12.