Psykiske lidelser i et livsløpsperspektiv

Håvard Bentsen Om forfatteren
Artikkel

Koenen, Karestan C.

Rudenstine, Sasha

Susser , Ezra

A life course approach to metal disorders

324 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GBP 45

ISBN 978-0-19-965701-8

Dette er en spennende bok. Den gir en presis og oppdatert oversikt over psykiske lidelsers årsaker og forløp. Hvert av de 27 kapitlene er skrevet av spesialister på det aktuelle temaet. De er derfor preget av innsikt og engasjement, og de inneholder mange konkrete eksempler fra forskningen og et vell av referanser.

Denne utgivelsen gir trolig den mest omfattende presentasjonen av «livsløpsepidemiologi» innen psykiatrien. Utgiverne vil påvirke undervisning, forskning, klinisk praksis og politikk. Målgruppen synes derfor å være alle som deltar i slik virksomhet, men man bør være akademisk skolert for å få fullt utbytte av boken.

Fire kapitler om forskningsmetode gir en god bakgrunn for kapitlene som følger. Det påpekes at kvaliteten på data beror på hvordan intervjuerne velges ut og trenes. Effekten av alder individuelt og økologisk (periode, kohort) drøftes. En rekke kapitler anvender livsløpsperspektivet, fra fosterstadiet til alderdommen, på spesifikke mentale lidelser. Hva bestemmer risiko for sykdom? Hva bestemmer forløpet? Senere i boken diskuteres mulige mekanismer. Hvordan påvirker miljøet sykdomsrisiko og -forløp? Kapittel 17 viser på en utmerket måte hvordan kognitiv funksjon utvikler seg. I det neste kapitlet drøftes hvordan samspillet mellom arv og miljø endres i løpet av livet. Slik påvirker alder estimater av arvelighet i tvillingstudier. Effekten av bly på hjernens utvikling drøftes inngående i kapittel 19. I kapittel 22 gis mange eksempler på hvordan opplevelser tidlig i livet kan sette varige mentale og immunologiske spor ved epigenetisk regulering. I kapittel 25 utvides perspektivet til overføring av risikofaktorer over flere slektsledd. I det avsluttende kapitlet drøftes betydningen av livsløpsperspektivet for forebygging av mentale lidelser. Intervensjon under sensitive og kritiske faser tidlig i livet vil gi størst gevinst. Men det er også ytterst viktig å forebygge stress hos sårbare individer senere i livet og bryte onde sirkler.

En mangel ved denne boken er at begrepet «miljø» nesten bare omfatter psykososialt miljø. Kun én gift drøftes (bly). Kostfaktorer nevnes i fire setninger (folsyre mot autisme), tross mye kunnskap om kostholdets betydning for hjernens utvikling og funksjon. Betydningen av det mikrobielle miljøet (infeksjoner, vaksinasjon, tarmflora) nevnes ikke.

Bokens fremste styrke er likevel dens vide perspektiv, særlig at den trekker frem tid som en essensiell dimensjon når psykiske lidelser skal forstås. Boken anbefales!

Anbefalte artikler