Fortolkning
Tre helseforetak skiller seg ut i siteringshyppighet i perioden 2005 – 11: Helse Stavanger, som er høyest sitert i utvalget av norske helseforetak, Diakonhjemmet Sykehus og Helse Nord-Trøndelag. Det andre vesentlige funnet i artikkelen er mangelen på sammenheng mellom en forskningsinstitusjons størrelse og dets siteringsindeks. Oslo universitetssykehus og Helse Bergen dominerer imidlertid stort med hensyn til antall høyt siterte artikler.
Vår undersøkelse baserer seg på et stort datamateriale: samtlige norske publikasjoner indeksert i Web of Science. Fra de regionale helseforetakenes årlige rapportering av publikasjoner til Helse- og omsorgsdepartementet vet vi at ca. 95 % av publikasjonene er indeksert i Web of Science (resten er primært i norskspråklige profesjonstidsskrifter). Således er datamaterialet nær komplett med hensyn til helseforetakenes forskning.
Et problem i denne type analyse er at noen prestisjefulle generelle medisinske tidsskrifter ikke lar seg gruppere på fagområder, men havner i kategorien «generell medisin». Mye av den ypperste forskningen blir presentert i disse tidsskriftene. Dermed får eksempelvis ikke et helseforetak en kreftrelatert artikkel i New England Journal of Medicine med i sin siteringsindeks for onkologi (der den sannsynligvis ville bidratt til å øke siteringsindeksen). Isteden havner den i kategorien «generell medisin», som består av mange høyt siterte artikler, og kommer derfor ut med en lavere siteringsindeks. Dette problemet berører først og fremst Oslo universitetssykehus, som har mange artikler av denne typen. Disse artiklene bidrar positivt inn på foretakets overordnede siteringsindeks, men på fagområdenivå blir noe av den fremste forskningen skjult.
Som for alle andre siteringsanalyser er det nødvendig med noen metodologiske presiseringer. Siteringer er ofte brukt som et uttrykk for kvalitet, men i dag er det enighet om at innflytelse (impact) er en mer korrekt måte å fortolke siteringer på (2). Kvalitet kan vurderes ut fra om forskningen er gjennomført på en god vitenskapelig måte, hvor originale konklusjonene er osv. Siteringer, derimot, sier noe om i hvilken grad dette arbeidet faktisk blir brukt av andre. Bibliometriske analyser kan dermed ikke fungere som et substitutt til fagfellevurderinger. Det er like fullt gjennomført flere studier der man sammenlikner siteringer med fagfellevurderinger. Her betraktes fagfellevurderingene som en form for standard som siteringene skal valideres opp imot. Hovedinntrykket er et positivt samsvar, selv om de identifiserte korrelasjonene langt fra er perfekte og varierer mellom studiene (10, 11). Antall siteringer en artikkel oppnår vil også være influert av faktorer som ikke nødvendigvis er knyttet til dens vitenskapelige bidrag, slik som selvsiteringer. Videre blir mange oversiktsartikler høyt sitert, uten at man krediterer originalarbeidene som disse er basert på.
Det er tidligere veldokumentert at norsk medisinsk forskning blir sitert over verdensgjennomsnittet, i likhet med norsk forskning samlet sett (9). Bibliometriske data kan i liten grad forklare hvorfor et forskningsmiljø faktisk blir mye sitert. I Helse Nord-Trøndelags tilfelle synes fellesnevneren for de mest siterte artiklene å være at de er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Tilsvarende ser vi at artikler fra Universitetssykehuset Nord-Norge som er basert på data fra Tromsø-undersøkelsen, er mye siterte. Dette er et positivt funn sett med norske øyne: Vi har helseundersøkelser som er unike i en internasjonal kontekst. Ved Helse Nord-Trøndelag er det flest publikasjoner med høye siteringsindekser innen psykiatri (26) og samfunnsmedisin (12), men også fire svært høyt siterte artikler innen genetikk trekker det samlede gjennomsnittet opp. Ettersom det totale antallet artikler fra Helse Nord-Trøndelag er forholdsvis lavt (N = 106), gjør disse mye for den gjennomsnittlige siteringsindeksen.
Vi har likevel en del informasjon som gir oss mulighet til å legge frem noen mer generelle hypoteser. Den første mulige forklaringen har vi valgt å kalle konsentrasjonsfaktoren. Til forskjell fra de store universitetssykehusene, ser vi at Helse Stavanger har konsentrert sin forskning om noen få områder, der de skårer særdeles høyt innenfor alle områdene. Deres forskning innen hjertemedisin, klinisk nevrologi, kirurgi og psykiatri har alle høye siteringsindekser. De to første er sitert eksepsjonelt høyt i en internasjonal kontekst. Ved Diakonhjemmet Sykehus er revmatologi i særklasse det største forskningsområdet.
De store universitetssykehusene synes å rammes av et typisk fenomen innenfor bibliometriske studier: Store enheter består av både høyt siterte og mindre siterte fagområder/forskningsgrupper. Siden siteringsindekser er gjennomsnittstall, vil de høyt siterte gruppene ikke synliggjøres. Dette illustreres med Oslo universitetssykehus som har 88 publikasjoner innen onkologi som tilhører de 10 % mest siterte kreftartiklene i verden, uten at onkologi tilhører foretakets mest siterte fagområder. Videre har det 628 publikasjoner blant verdens 10 % mest siterte artikler, men samlet siteringsindeks blir likevel ikke mye høyere enn i mange små helseforetak.
Helse Stavanger og Diakonhjemmet Sykehus synes å ha en motsatt profil. De høyt siterte gruppene/fagområdene der står for en så stor andel av forskningen at mindre siterte grupper/fagområder ikke trekker de høye siteringstallene ned. Således skal man være varsom med å bruke våre resultater til en rangering av norske helseforetak. Det er forskningen utført ved Helse Stavanger som er mest sitert i gjennomsnitt, uten at vi av den grunn kan konkludere med at foretaket er et bedre forskningssykehus enn de langt mer breddeorienterte universitetssykehusene. Vi kan heller ikke si at landets fremste forskermiljøer kommer fra Stavanger, ettersom de fremste enkeltmiljøene ikke synliggjøres like godt ved større sykehus.
En annen mulig forklaring kan være graden av internasjonalt samarbeid. Helse Stavanger og Diakonhjemmet Sykehus har vesentlig større innslag av internasjonalt medforfatterskap enn øvrige universitetssykehus – og i særdeleshet gjelder dette samarbeid med forskningsnasjonene USA, Storbritannia, Tyskland og Nederland.
De høye verdiene for Helse Stavanger og Diakonhjemmet Sykehus og de høyt siterte fagområdene ved disse helseforetakene er for øvrig i overensstemmelse med Norges forskningsråds evaluering av norsk medisin, biologi og helsefag i 2011 (7).
Vår studie viser at det er Oslo universitetssykehus og Helse Bergen som i absolutte tall er mest synlige internasjonalt innen høyt sitert forskning, mens i relative tall er det Helse Stavanger og Diakonhjemmet Sykehus som skårer best. Våre resultater peker i retning av at strategisk satsing på få forskningsområder gir seg utslag i høy innflytelse (impact), men sier ikke noe om verken forskningsproduktivitet eller samlet forskningskvalitet/kompetanse i et helseforetak.