Fingeren i rumpa
Det gøyeste for studentene var nok da du underviste om tabu og skam: «Dere skal bli leger, da må dere bli kjent med menneskers grenser og våge å gå over noen av dem. Lekse til neste gang er å stikke fingeren inn i egen rumpe og erfare hvordan det kjennes. Hvor mange ringer er det i lukkemuskelen for eksempel? Det kan dere rapportere om en uke! I dag skal vi snakke om tabu, kan dere nevne eksempler?» Du definerte tabu som «noe som gjør at du blir straffet av gruppen din». Dermed kastet studentene frydefullt inn forslag som du slett ikke var enig i.
Student 1 sier: «Det var tydelig at han la noe helt annet i ordet tabu enn noen av studentene. Da lo jeg mye. Det ble morsomt da Trond-Viggo ble så oppgitt og irritert av «skifte fotballklubb, bryte fartsgrenser og juksing», men fornøyd med «kannibalisme, nekrofili og incest.»
Student 2 sier: «Rektaleksplorasjonsleksen er den episoden jeg husker best. Både det at vi fikk dette som lekse, noe som gjorde at vi følte oss ganske små, men også det at han ble skuffet over oss da så få hadde gjort det til uken etter, det var bare fire-fem som rødmende rakk opp hånden. Det er blitt en skikkelig bra icebreaker i festsammenheng!»
Student 3 sier: «Jeg er en av de heldige som har vokst opp med TV-onkelen Trond-Viggo. Jeg burde vel skjønt at han kunne opptre rimelig seriøst og til tider være litt «streng», men det tok meg nesten en hel sesong før jeg innså at Flode aldri kom til å dukke opp. Nå er jeg takknemlig for at jeg har fått oppleve Trond-Viggo som ydmyk, nysgjerrig, kunnskapsrik og åpen for å bli kjent med oss. Han er fremdeles TV-onkelen fra barndommen, han er bare blitt litt mer virkelig. Det jeg sitter igjen med, og som jeg langt fra er utlært på, er evnen til å få mennesker til å åpne seg. Det er så ofte jeg har lyst til å «gå over streken» og spørre om noe jeg tror noen synes er ubehagelig å snakke om, og så lar jeg være. Trond-Viggo tør, og beviser at det er noe man kan, og ofte bør, gjøre.»