Tradisjonell kinesisk medisin

Einar Kristian Borud Om forfatteren
Artikkel

Heyerdahl, Oscar

Lystad, Nils

Lærebok i akupunktur

3. utg. 397 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. Pris NOK 699

ISBN 978-82-15-02120-1

Begge forfatterne er leger, og bakgrunnen for utgivelsen er mange års erfaring med akupunkturkurs for helsepersonell. Boken er delt i seks deler, der de to første gir en gjennomgang av aktuell akupunkturforskning. De øvrige delene omhandler tradisjonell kinesisk medisin og praktisk akupunkturbehandling med dette som fundament.

Forfatternes begrunnelse for å beholde tradisjonell kinesisk medisin som ramme for læreverket, og ikke plassere akupunkturen innenfor en vestlig medisinsk tilnærming, er at det «er fare for at noen av barna da forsvinner ut med badevannet». Jeg tolker dette dit hen at forfatterne mener at tradisjonell kinesisk medisin kan bidra med kunnskap som ennå ikke er erkjent i vestlig medisin. Beskrivelsen er grundig og detaljert, og omhandler innledningsvis begreper som Yin og Yang, Qi, akupunkturmeridianer og -punkter. Videre gis en detaljert innføring i hvordan tradisjonell kinesisk akupunktur kan benyttes i daglig praksis. Litt over 300 av nesten 400 sider er viet dette.

Det innledes med en relativt omfattende gjennomgang av forskning på akupunktur. Forfatterne refererer mange sentrale studier, men gjennomgangen bærer preg av at agendaen er å bevise at det finnes et forskningsmessig grunnlag for akupunktur.

Det er forsket en god del på akupunktur, men mye av forskningen er metodisk svak. Et sentralt problem er at begrepet akupunktur er dårlig definert. Svært mange forskjellige intervensjoner kalles akupunktur i forskningssammenheng, fra så vidt å penetrere huden med en nål til kraftig elektrisk stimulering uten nåler. Pragmatiske randomiserte kontrollerte studier synes å vise at akupunkturbehandling kan ha klinisk effekt. Imidlertid sier disse studiene intet om hvor stor del av effekten som kan tilskrives selve nålestikket og tradisjonell kinesisk medisin, og hva som skyldes ikke-spesifikke effekter/placeboeffekter.

Forskning antyder at nålestikket kan ha en viss spesifikk effekt, blant annet ved smertetilstander, men ingen forskning viser klart at det har klinisk betydning at nålene er satt etter reglene i tradisjonell kinesisk medisin. Behandlingssituasjonen hos en akupunktør, der man blant annet gis en diagnose og får behandling innenfor et særegent medisinsk system, kan antas å gi uttalte ikke-spesifikke effekter. Det synes godt dokumentert at den overveiende delen av effekten av behandlingen beror på slike effekter.

Om man ønsker å sette seg inn i tradisjonell kinesisk medisin og benytte akupunktur med den som teoretisk fundament, er dette en utmerket lærebok. Tiden er imidlertid etter min mening moden for å erkjenne at akupunktur i det alt vesentlige baserer seg på ikke-spesifikke effekter, også kalt placeboeffekter. Disse har stor betydning i det meste av medisinsk behandling, og man bør nå sette søkelyset på hvordan man best mulig kan stimulere og aktivere disse effektene hos den enkelte pasient.

Jeg tror det er på tide å tappe ut badevannet.

Anbefalte artikler