Can you hear me?
I 2007 ga Elling Ulvestad ut boken Defending life, med undertittelen The nature of host-parasite relations på prestisjefylte Springer forlag. Det første som møter leseren er følgende sammenstilling av sitater på tittelbladet, en stuntpoetisk prolog og programerklæring:
«Sisyphus was condemned by the Gods to ceaselessly roll a rock to the top of a mountain whence it would roll down by it’s own weight.» (Greek mythology)
«The struggle itself towards the heights is enough to fill a man’s heart.
One must imagine Sisyphus happy.» (Albert Camus)
«Scientific endeavour is academic rock’n rolling.» (Anonymous)
«It’s only rock’n roll but I like it.» (The Rolling Stones)
Til daglig er han avdelingssjef og trives godt i rollen.
– Det å være sjef for cirka 100 ansatte, hvorav 12 er leger, stiller krav til fleksibilitet, men også ryddighet i argumentasjonen.
Uansett hva Elling Ulvestad måtte tenke høyt og utradisjonelt om, kan ingen mistenke ham for å være en akademisk hippie med hang til nyreligiøst svermeri. Hans profesjonelle nettverk strekker seg fra den tverrfaglige tenketanken initiert av Allmennmedisinsk forskningsenhet i Trondheim til internasjonale romforskere med ambisjoner om en dag å kunne kommunisere med andre livsformer langt der ute. Elling Ulvestads metode er Hegels lære om dialektikken.
– Når jeg har kommet frem til noe jeg tror er riktig, tvinger jeg meg alltid inn i en annen posisjon, ut av komfortsonen. Jeg trigges både av alle de uforklarte symptomene som medisinerne i en uselektert førstelinje møter, og vissheten om at det må finnes livsformer i universet som vi foreløpig ikke kan forholde oss til. Samarbeidet med allmennmedisinske forskere gir meg enorm glede.
– Men NASA?!
– Romforskning i teknisk forstand har jeg null peiling på. Derimot er jeg fascinert av utenomjordisk liv som en kommunikativ utfordring. Jeg tilhører et fagmiljø, biosemiotikk, der biologi oppfattes som en grunnleggende relasjonell vitenskap. NASA inviterte meg etter at noen hadde hørt meg si at biosemiotikk er det «språket» man kunne tenke seg å «snakke» i møte med våre ukjente venner i verdensrommet. Romforskerne var interessert i biosemiotikk som tenkemåte. Overført til medisinen tenker jeg at sykdommen kronisk utmattelsessyndrom (CFS) er et eksempel på utenomjordisk liv – i metaforisk og metodisk betydning.
– Og sånt kommer du unna med…
– Min biologiske forankring er min styrke. Jeg kan krysse mange fagfelt. Rettesnoren er at jeg kan tillate meg å tenke om alt, men aldri spekulativt. Empiri – egen eller andres – er forutsetningen, at teoriene er jordet. Den intellektuelle utfordringen i forskning er å forsøke å koble sammenhenger som ikke er intuitive. Resten er arbeid.
Med Elling Ulvestads bakgrunn gir det mening at han forstår livet i alle former som språklig, relasjonelt, ikke-avgrensbart. Han bruker ordet «elske» om sitt forhold til makrofagen. Hans kollega i den allmennmedisinske tenketanken, professor i filosofi Arne Johan Vetlesen, kaller samme celle for «en hermeneutisk aktør». Det mikrobiologiske universet består av kommuniserende, adaptive skapninger, hvorav noen ytterst få gjør skade. Mange av de farligste har vi selv oppdratt til mordere.
– Medisinfaget holder seg med gammeldagse krigsmetaforer, som om mikrobene er fiender. Tenk på at det finnes noe sånt som ti millioner arter bakterier, av dem er kanskje 1 500 sykdomsfremkallende. Medisinen kan ikke «vinne kampen mot infeksjonssykdommene» ved å gå til kamp mot enkeltorganismer. Hvis vi skal ha håp om å forstå hvorfor og hvordan nye sykdommer oppstår og utspiller seg, må vi anlegge et evolusjonært og økologisk perspektiv. Det betyr at vi må tåle å observere systematisk og lenge nok til å gjøre oss refleksjoner om det vi ser, uten å gripe inn med virkemidler som vi ikke kjenner den potensielt skadelige rekkevidden av.
– For en kliniker kan det høres ganske kynisk og i alle fall pedagogisk utfordrende ut.
– Jeg ser at forskeren og terapeuten kan komme på kollisjonskurs. Vår terapeutiske kultur er gjennomsyret av en godhetstankegang som trumfer alle rasjonelle argumenter. «Den som gjør det gode» er immun mot kritikk, selv om «det gode» er beviselig feil.
– For avklaringens skyld, du er ikke mot vaksinering?
– Nei, nei, nei! Å vaksinere er jo å ta naturens egne krefter i bruk. Men det må som ellers i medisinen foreligge en indikasjon.