Færre diabetikere får senkomplikasjoner

Matilde Risopatron Berg Om forfatteren
Artikkel

Forekomsten av alvorlige senkomplikasjoner som hjerteinfarkt og slag har gått ned blant amerikanske diabetikere. Dette viser en nylig publisert studie.

I løpet av perioden 1990 – 2010 tredoblet antall voksne amerikanere med diagnosen diabetes mellitus seg, fra 6,5 millioner til 20,7 millioner. Risikoen for å få komplikasjoner relatert til sykdommen gikk imidlertid ned.

Andelen diabetikere som fikk akutt hjerteinfarkt gikk ned med 67,8 % (95 % KI 76,2 – 59,3). Den relative forekomsten av slag og ikke-traumatisk amputasjon av underekstremitet blant diabetikere ble halvert, og var i 2010 nede i henholdsvis 52,9 slagtilfeller og 28,4 tilfeller av amputasjon per 10 000 diabetikere. I 1990 var hjerteinfarkt den mest utbredte av de undersøkte komplikasjonene, med 141,1 tilfeller per 10 000 diabetikere. I 2010 var det omtrent like mange tilfeller av hjerteinfarkt som av slag.

Forekomsten av dialyse- eller transplantasjonskrevende nyresvikt blant diabetikere ble redusert gjennom studieperioden, men ikke i like stort omfang som for de andre komplikasjonene.

– Store intervensjonsstudier har vist at god blodsukkerregulering og bruk av antihypertensiver og statiner kan forebygge mikro- og makrovaskulære komplikasjoner hos diabetikere. HbA1c-verdier og medikamentbruk er ikke rapportert i denne registerstudien, sier endokrinolog Trine Finnes ved Sykehuset Innlandet, Hamar.

– Forfatterne viser imidlertid at den relative raten av hjerteinfarkt, slag, amputasjoner og alvorlig kronisk nyresvikt er redusert hos diabetikere sammenliknet med bakgrunnsbefolkningen. Dette tyder på at endringene har sammenheng med bedret diabetesbehandling.

– Økningen i antall diabetikere gjør at det absolutte antallet diabetikere med senkomplikasjoner fortsatt øker. Dette er viktig informasjon for å dimensjonere helsetilbudene. Amerikanske tall er ikke direkte overførbare til norske forhold, og det er derfor viktig at vi her i Norge implementerer diabetesregisteret for voksne som et obligatorisk register for en voksende pasientgruppe som vil kreve mye ressurser de neste tiårene, sier Finnes.

Anbefalte artikler