Engelsk, engelsk, engelsk!

Magne Nylenna Om forfatteren
Artikkel

Montgomery, Scott L.

Does science need a global language?

226 s, tab, ill. Chicago, IL: University of Chicago Press, 2013. Pris USD 23

ISBN 978-0-226-53503-6

Enten forskning formidles muntlig eller skriftlig, på papir eller på nett, er det viktigste formidlingsverktøyet språk. I våre dager er ett språk ubestridt dominerende, på grensen til enerådende i de fleste vitenskapsdisipliner, nemlig engelsk.

Hvordan og hvorfor er det blitt slik? Det gir geologen og vitenskapshistorikeren Scott Montgomery svar på i en velskrevet og selvsagt engelskspråklig bok.

Gjennom tidene har flere verdensspråk, som arabisk og latin, preget vitenskapsformidlingen. Så sent som for ett hundre år siden var tysk det viktigste publiseringsspråket i naturvitenskaper og medisin. Det var på ingen måte selvsagt at det engelske språket skulle få den posisjonen det har i dag. Det er først og fremst USAs utvikling i det 20. århundret som har skapt dagens situasjon. Utfallet av to verdenskriger, teknologiske gjennombrudd, film- og underholdningsindustri og en dominerende politisk og økonomisk rolle har medført at amerikansk kultur og språk preger store deler av verden i dag. Likevel er det påfallende hvor raskt det engelske språket har erobret de vitenskapelige tidsskriftene. Faktisk har det meste skjedd i løpet av én generasjon. I 1990-årene var 70 % av all vitenskapelig litteratur på engelsk. Ti år senere var 90 % av de medisinske publikasjonene engelskspråklige.

Engelsk er morsmål for knapt 400 millioner mennesker, men andrespråk for mange flere. En firedel av jordens befolkning behersker i dag engelsk på en eller annen måte. Og det finnes egentlig ikke ett engelsk språk, det finnes mange. Som det er sagt: Det utrolige med engelsk er hvor forståelig språket er uansett hvor skrøpelig det beherskes.

Selv om størstedelen av boken er viet til å beskrive dagens status, problematiseres også utviklingen. Engelskspråklige forskere favoriseres gjennom sitt språklige fortrinn, og andre diskrimineres. Mange steder marginaliseres de nasjonale språkene, og selv verdensspråk som spansk utsettes for et betydelig press. Skandinavia, og Norge, fremholdes som eksempler på hvordan nasjonale fagspråk kan overleve selv med engelskspråklig publisering som norm. Til tross for dette merker nok noen hver av oss hvor mye mer krevende det kan være å formulere seg på engelsk enn på morsmålet.

Forfatteren svarer selv et rungende ja på spørsmålet som er bokens tittel: Trenger vitenskapen et globalt fellesspråk? Det er beroligende at han også ser ulempene.

Anbefalte artikler