Hjernens struktur og funksjon etter ekstrem prematuritet

Silja Torvik Griffiths Om forfatteren
Artikkel

Det er klare forskjeller mellom ekstremt premature og terminbarn når det gjelder hjerneaktivering og kognitiv funksjon, men kun mindre forskjeller i hjernens struktur.

Silja Torvik Griffiths. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

Til tross for den enorme påkjenningen prematur fødsel påfører kroppen og ikke minst hjernen, overlever stadig flere av barna. Dette skyldes både økt kunnskap, bedre utstyr på føde- og nyfødtavdelingene og endret innstilling til hvem som kan reddes. Men hvordan er langtidsutsiktene for dem som overlever det første kritiske året?

I min avhandling har jeg ved hjelp av strukturell og funksjonell MR undersøkt forskjeller i hjernens struktur og funksjon ved 11 års alder hos ekstremt premature (svangerskapsalder < 28 uker) eller barn med ekstremt lav fødselsvekt (< 1 000 g) og hos barn født til termin. Ved den funksjonelle MR-undersøkelsen løste barna en oppgave med økende vanskelighetsgrad basert på arbeidshukommelse og selektiv konsentrasjon.

Ekstremt premature barn hadde oftere strukturelle forandringer i hjernen enn veldig premature, og alle premature hadde økt sannsynlighet for forandringer i forhold til terminbarn. Forandringene var hovedsakelig av mild karakter og ble også funnet hos barna født til termin. Funksjonell MR viste signifikant lavere hjerneaktivering prefrontalt, parietalt og i cingulum hos de ekstremt premature i forhold til terminbarna. De hadde også færre riktige svar på oppgaven. Hjerneaktiveringen viste positiv sammenheng med testresultatene, men ikke med barnas skoleprestasjoner.

Resultatene fra studien kan få betydning både for tilrettelegging på skolen og for radiologisk evaluering av ekstremt premature barn.

Disputas

Silja Torvik Griffiths disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 22.11. 2013. Tittelen på avhandlingen er Functional MRI, structural MRI and school performance in extremely preterm/extremely low birth weight children.

Anbefalte artikler