Sex og risiko

Åse Haugstvedt, Harald Moi Om forfatterne

I Tidsskriftet nr. 1/2014 mener Mette Brekke i en kommentar (1) til vår kasuistikk (2) at denne var i sjangeren udugelig fastlege versus superspesialist. Poenget med artikkelen var imidlertid ikke at vi på Olafia kan diagnostisere en gonoré- eller hivinfeksjon. Det er dette vi driver med. Men mange av våre pasienter med genitale symptomer har vært hos leger der verken seksualanamnese eller prøver for seksuelt overførbare infeksjoner er blitt tatt. Fordi vi også har funksjon som kompetansetjeneste, er det vår oppgave å formidle informasjon/kunnskap om seksuelt overførbare infeksjoner til fastleger og legevaktleger. Mange kontakter oss fordi de føler seg usikre på området, og det er forståelig.

Screening av menn som har sex med menn gjelder selvsagt ikke homofile menn i monogame parforhold. Men på grunn av den høye prevalensen av gonoré og syfilis blant menn som har sex med menn samt alvorlighetsgraden av en udiagnostisert hiv- eller syfilisinfeksjon, støtter vi Folkehelseinstituttets anbefalinger om årlige kontroller i denne gruppen (ev. oftere dersom seksuell praksis skulle tilsi det). Menn som har sex med menn utgjør en minoritet og vil trolig ikke medføre en større belastning i fastlegenes hverdag. De fleste prøvene kan dessuten tas som selvtest eller med en enkel blodprøve. Hivinfeksjoner i Norge smitter oftest fra menn som ikke vet at de er smittet, og smittsomheten er særlig stor de første månedene etter smitte. For å kunne gjennomføre en slik screening må legen kjenne sine pasienters seksuelle orientering. I 1990-årene var syfilis nesten utryddet i Norge. Nå ser vi nye tilfeller hver uke på Olafiaklinikken, de aller fleste blant menn som har sex med menn. Her må fastlegene trå til for å stoppe spredningen!

Kanskje spesielt for leger (selektert gruppe med trolig høyere grad av selvdisiplin enn gjennomsnittet i befolkningen) kan det være vanskelig å forstå at mennesker utsetter seg for risiko, enten det dreier seg om sex, usunn mat, basehopping, bilkjøring uten bilbelte m.m. Men vi må forholde oss til virkeligheten, og enkelte er faktisk ikke klar over risikoen de utsetter seg for. Andre igjen kan ha et selvdestruktivt handlingsmønster av ulike årsaker. Skal vi «kreve en holdningsendring» av alle som ikke gjør som vi sier? Skal leger la være å kontrollere og behandle diabetespasienter som ikke følger kostrådene som gis? Selvfølgelig ønsker vi på Olafia at flere skulle bruke kondom, men seksuelt overførbare infeksjoner kan også smitte ved oralsex, og det er ikke realistisk å forvente kondombruk ved denne type sex. De homofiles interesseorganisasjoner utgjør en viktig pådriver i forhold til forebygging av seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert hiv. En eventuell «pekefinger» må komme fra deres egne. Kommer den fra helsepersonell, er vi redde for at menn som har sex med menn får en enda høyere terskel for å oppsøke helsevesenet. Det er i alles interesse at flest mulig med seksuelt overførbare infeksjoner og hiv diagnostiseres og behandles så tidlig i forløpet som mulig (også for å forhindre videre smittespredning).

Dette er en redigert versjon av debatten, publisert på nett 14.1. 2014. http://tidsskriftet.no/article/3122465/

1

Brekke M. Hensiktsmessige anbefalinger? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 51. [PubMed]

2

Haugstvedt Å, Moi H. En mann i 30-årene med utflod og dysuri. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 48 – 50. [PubMed]

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler