Flere overlever hjertestans

Sigurd Høye Om forfatteren
Artikkel

Sjansene for å overleve hjertestans utenfor sykehus har økt betydelig de siste årene.

Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix

Tidlig oppstart av hjerte-lunge-redning og defibrillering gir økt sjanse for å overleve hjertestans. Danske helsemyndigheter har de siste ti årene satt i gang flere kampanjer for å få allmennheten til å starte hjerte-lunge-redning og defibrillering ved hjertestans.

En forskergruppe har undersøkt om overlevelsen har økt i perioden (1). Studien omfattet 19 468 tilfeller av hjertestans utenfor sykehus. I 2001 ble hjerte-lunge-redning og defibrillator brukt i henholdsvis 21  % og 1,1  % av tilfellene, og 30-dagersoverlevelsen var 3,5  %. I 2010 ble hjerte-lunge-redning startet i 45  % av tilfellene, defibrillator ble brukt i 2,2  % av tilfellene, og 30-dagersoverlevelsen var 11  %. Hjerte-lunge-redning igangsatt av publikum ved bevitnet hjertestans var sterkt assosiert med 30-dagersoverlevelse (oddsratio 3,74; 95  % KI 3,26 – 4,28).

– Antallet mennesker i Norge som rammes av plutselig, uventet hjertestans er ti ganger så stort som antallet som omkommer i trafikken, sier Kristian Lexow, overlege ved Anestesiavdelingen, Stavanger universitetssjukehus og tidligere leder av Norsk Resuscitasjonsråd.

– Denne studien viser at systematisk og målrettet arbeid med å styrke alle ledd i «kjeden som redder liv» kan øke hjertestanspasienters sjanse til å overleve. Det er forståelig at man ikke kan påvise effekt av en mer omfattende utplassering av hjertestartere, ettersom 60 – 70  % av alle tilfeller av hjertestans skjer i hjemmet. Vi bør vurdere nye strategier for utplassering av hjertestartere. I tillegg bør vi gjeninnføre obligatorisk opplæring i hjerte-lunge-redning i skolen og i førerkortopplæringen og sikre at livreddende telefoninstruksjon fra AMK-sentralene ikke forsinkes av unødige mellomledd, sier Lexow.

Anbefalte artikler