Blæreoperasjoner i nordisk historie

Ragnar Stien Om forfatteren

Hem & Stubhaug har i Tidsskriftets julenummer en meget leseverdig artikkel om Jacob Aalls sykdom og død (1). Hos Aall ble det ved obduksjonen funnet en stor blærestein. Forfatterne refererer til Wisbechs artikkel i Eyr i 1827 og angir at dette er «den første beretningen om steinoperasjon i Norge». Det kan godt være riktig, men den aller første beretningen om en slik operasjon fra vårt kulturområde er faktisk ganske mye eldre. En gang mellom 1200 og 1213 foretok legen Hrafn Sveinbjarnarson en slik operasjon med penil/ perineal tilgang på Island. Hrafn er den eneste legen i norrøn tid som fikk sin egen saga. Sagaen finnes i to versjoner og noen bruddstykker (2). Her finnes fem sykehistorier, og en av dem omhandler en mann med blærestein. Sagaen er dessverre ikke oversatt fra norrønt, så her må leserne nøye seg med min oversettelse (3):

«I Hrafns område bodde en mann som het Martein. Sønnen hans hadde steinsott slik at vannet ikke kunne passere. […] Han undersøkte den syke mannen og kjente steinen i blæra hans. Han presset steinen ned i lemmet hans så langt han kunne og bandt med en hårtråd ovenfor så den ikke skulle gli tilbake. Med en annen tråd bandt han også foran steinen. Han ba alle tilstede synge fem Pater Noster før han begynte inngrepet. Da de hadde gjort det, skar han et lengdesnitt med kniv og tok bort steinen. Etter det forbandt han såret med salve. Det grodde slik at mannen ble helt frisk.»

Man kan si at Hrafns resultat var langt bedre en Wisbechs som verken fikk ut steinen eller kunne hindre at pasienten døde en uke etter inngrepet. På Hrafns tid måtte et slikt inngrep fullt ut kunne måle seg med transplantasjonskirurgiens tekniske eleganse i våre tider. Man kan undres på hvor Hrafn hadde lært å utføre et så komplisert kirurgisk inngrep. Vi vet at han foretok en dannelsesreise rundt i Europa på den tid da «Sverrir kongr firer Noregi», dvs. før 1202. Han besøkte Roma, og i en av versjonene av sagaen står det at han reiste «sudr om Romi». Han var lege i en velkjent legefamilie, og vi kan bare gjette på at han besøkte Salerno, den eneste akademiske legeskolen på den tid og som definitivt lå syd for Roma. Enda mer sannsynlig blir dette hvis vi siterer den mest brukte kirurgiske læreboken i Salerno, Liber pantegni. Her beskrives åpen blæresteinsekstraksjon av Constantinus Africanus på en måte som stemmer svært godt med sagaforfatterens. All ære til Wisbech og hans heroiske inngrep, men han er altså 600 år etter kollega Hrafn Sveinbjarnarson på Island.

Dette er en redigert versjon av debatten, publisert på nett 10.12.2013. http://tidsskriftet.no/article/3113004/

1

Hem E, Stubhaug A. Jacob Aalls sykdom og død. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2508 – 12. [PubMed]

2

Tjomsland A. The saga of Hrafn Sveinbjarnarson. Islandica XXXV. New York, NY: Cornell University Press, 1951.

3

Stien R. Neurology in the nordic sagas. I: Rose, FC, red. Neurology of the arts: painting, music, literature. London: Imperial College Press, 2004: 389 – 99.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler