Ta repern

Erlend Hem Om forfatteren

Jeg husker første gangen en pasient sa til meg at han ville ta repern. Hvilken betydning av uttrykket tenkte han på?

«Å legge på røret» er en eufemisme for å dø. Foto: Holger Ellgaard, Wikimedia Commons

«Ta repern» står ikke som oppslagsord i allmennordbøkene. Det er slang og ifølge Tone Trytis fyldige slangordbok har det fire betydninger (1). Det kan bety stikke av, forlate stedet: «En dør smalt. Det var vel dama som tok reper’n». Den andre betydningen er skynde seg av gårde: «Tale kom halsende, Tim tok repern over staudene». Men man kan også ta repern på noen, dvs. ta innersvingen på eller til og med ta knekken på, drepe: «de hadde valgt andre metoder om de ville ta repern på deg». Endelig kan uttrykket bety begå selvmord eller (1). I en slangordbok fra 1950-årene står forklaringen «gå nedenom og hjem» (2). Ordet skrives ofte med apostrof: ta reper’n (2 – 4).

Ordet skal være lånt fra månsing. Månsing var et hemmelig språk blant omreisende folk i Västergötland i Sverige. Gjennom kramkarenes trafikk over grensen til Norge i Finnskogtraktene ble månsing overført til Norge (5). Siden er «ta repern» gått over i slang og brukes fremdeles (6). Ifølge standardverket The Månsing in Norway ble «reper» bare brukt i uttrykket «ta reper’n», og kun betydning 2 ovenfor, løpe sin vei, er oppført (4). Ordet er avledet av repa = skynde seg, rømme (4, 7).

De eldste treffene med «ta repern» i det digitale Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) er i to bøker fra 1938 (8, 9). I Lotte likeglad brukes det i betydning 2 ovenfor: «(…) dermed tok jeg reper’n og her er jeg så frisk som en loppe!» (8). I den andre boken, Hele verden står dig åpen, er betydningen den første: «Kunde bare ta repern sydover til sol og palmer, gjøre hvad en vilde, male og kysse jenter.» (9). Søket på bokhylla.no viser at betydningene selvmord og død blir vanlig først fra 1980-årene.

Så hva mente pasienten? Han snakket om å dø. Språket er rikt på slike forskjønnende omskrivninger (eufemismer), ikke minst når vi skal snakke om døden (10). «Ta kvelden», «gå i pennalet», «legge inn årene» eller «legge på røret» er noen slike eksempler. Det kan være krevende, ikke minst for leger som ikke har norsk som morsmål, å beherske slike uttrykk.

1

Tryti T. Norsk slangordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2008: 290.

2

Gleditsch U. Det får’n si: norsk slangordbok. Oslo: Nasjonalforlaget, 1952: 36. www.nb.no/nbsok/nb/6f9252e12c3eda0c8994d0bf9cfb92ad?index=5#37 (12.8.2013).

3

Marm I. Slang og sjargong: en kavalkade over det muntre innslaget i norsk hverdagstale. Oslo: Aschehoug, 1962: 62. www.nb.no/nbsok/nb/f840e90364887882195f1c5032d7668f?index=0#63 (12.8.2013).

4

Iversen R. The Månsing in Norway. Secret languages in Norway. Part 3. Skrifter utgitt av Det norske videnskaps-akademi i Oslo, Historisk-filosofisk klasse, nr. 2. Oslo: Jacob Dybwad, 1950: 70. www.nb.no/nbsok/nb/87d0380035843aeb1f96b02bc5d89185?index=5#71 (12.8.2013).

5

Månsing. I: Store norske leksikon. http://snl.no/m%C3%A5nsing (12.8.2013).

6

Språkrøret. NRK radio 19.5.1990.

7

repa, repe. I: Nynorskordboka. www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP­repe&ordbok­begge (12.8.2013).

8

Michaelis K. Lotte likeglad. Oslo: Gyldendal, 1938: 43. www.nb.no/nbsok/nb/244e02898851f8d499d849258aef6909?index=0#45 (12.8.2013).

9

von Hanno L. Hele verden står dig åpen. Oslo: Gyldendal, 1938: 47. www.nb.no/nbsok/nb/f4ecb57e77b6ba40007d2449e2f22513?index=1#49 (12.8.2013).

10

Lundberg T. Med andre ord – om tabufelter og eufemismer. Språknytt nr. 3/1994. www.sprakrad.no/nb-no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Med_andre_ord_om_tabufelter/ (12.8.2013).

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler