Klinisk skåring av sår hals

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Bruk av klinisk skår ved sår hals er like bra som streptokokkhurtigtest for å avgjøre om behandling med antibiotika bør iverksettes.

De fleste pasienter med sår hals som oppsøker lege i England, blir behandlet med antibiotika, til tross for at det kun er dokumentert en beskjeden symptomatisk effekt. Engelske og australske forskere har nå sammenliknet effekten av klinisk skår eller streptokokkhurtigtest med vent-og-se-resept på antibiotika (1).

Pasienter i alder tre år og oppover med akutt sår hals ble randomisert til én av tre grupper: klinisk skår (med skår 1 – 7), bruk av streptokokkhurtigtest basert på klinisk skår samt vent-og-se-resept (kontroll). 2 – 4 dager etter konsultasjonen var selvrapporterte symptomer lavere i klinisk skår-gruppen og i antigentestgruppen enn i kontrollgruppen. Symptomene forsvant raskere i klinisk skår-gruppen enn i kontrollguppen (hasardratio 1,30). Andelen som fikk forskrevet antibiotika i klinisk skår-gruppen og streptokokkhurtigtestgruppen var lavere enn i kontrollgruppen.

– Dette er en grundig studie, der forfatterne har utviklet et nytt skåringssystem som predikerer tilstedeværelse av streptokokker bedre enn de relativt velkjente Centor-kriteriene, sier Sigurd Høye, som er forsker ved Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.

– Resultatene viser at dette skåringssystemet fungerer like godt som hurtigtest. I norsk allmennpraksis er imidlertid bruk av streptokokkhurtigtest svært utbredt, og det er verken mulig eller ønskelig å bytte ut denne med et skåringssystem.

– Studien viser likevel at testen ikke bør brukes til å styre antibiotikaforskrivning hos pasienter med lav symptomskår, da disse kan være friske bærere av streptokokker, eller hos pasienter med høy symptomskår siden testen ikke avslører gruppe C- og G-streptokokker, avslutter Høye.

Anbefalte artikler