Blodtrykksbehandling ved kronisk nyresykdom

Trine B. Haugen Om forfatteren
Artikkel

Blodtrykkssenkende behandling gir lavere risiko for kardiovaskulære hendelser hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon.

Illustrasjonsfoto NTB scanpix

Kronisk nyresykdom er forbundet med økt risiko for kardiovaskulær sykdom og nyresvikt. Et internasjonalt spesialistforum av hypertensjonsforskere har undersøkt kardiovaskulære effekter av blodtrykkssenkende behandling hos pasienter med kronisk nyresykdom i en prospektiv metaanalyse av randomiserte studier (1).

Analysen omfattet 152 000 deltakere, hvorav 30 000 med redusert estimert glomerulær filtrasjonshastighet (eGFR), definert som < 60 ml/min/1,73m². Ved bruk av blodtrykkssenkende medikamenter ble risikoen for større kardiovaskulære hendelser redusert med omtrent en seksdel per 5 mm Hg reduksjon i systolisk blodtrykk, sammenliknet med placebo. Effekten var lik for personer med og uten redusert eGFR, hasardratio henholdsvis 0,83 (95 % KI 0,76 – 0,90) og 0,83 (95 % KI 0,79 – 0,88). Behandling med ACE-hemmere, kalsiumantagonister eller diuretika/betablokkere hadde lik effekt.

– Nyrepasienter har ofte vært ekskludert fra de store hjerte- og karstudiene, og det er derfor gledelig at denne metaanalysen er utført, sier overlege Aud Høieggen ved Nyremedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– Studien viser god kardiovaskulær effekt av blodtrykksreduksjon også ved redusert nyrefunksjon, og at blodtrykkssenkning per se ser ut til å være viktigere enn typen medikament. Riktignok er ikke studier med angiotensin-2-reseptorblokker (ARB) inkludert i metaanalysen. Siden forverring av nyresvikt og proteinuri ikke var endepunkter i studien, kan man ikke trekke noen slutninger om enkelte medikamentgrupper kan være bedre i dette henseende. Et annet ubesvart spørsmål er hva målblodtrykket bør være hos pasienter med kronisk nyresykdom, sier Høieggen.

Anbefalte artikler