Ulik behandling med vitamin K-antagonister

Ann Helen Kristoffersen Om forfatteren
Artikkel

Det er stor variasjon i bruken av warfarin og tilsvarende vitamin K-antagonister i Norge og internasjonalt.

Ann Helen Kristoffersen. Foto: Anne Sidsel Herdlevær

I Norge behandles ca. 94 000 pasienter med vitamin K-antagonisten warfarin for å hindre blodpropp. Kvaliteten på behandlingen kan måles som tid i terapeutisk INR-område, og denne varierer mellom ulike land. I Norge er kvaliteten generelt sett god. Vi ønsket å se om det var samsvar mellom den praktiske håndteringen av slik behandling og publiserte retningslinjer.

I de to første artiklene i min avhandling fikk leger i Norge og 12 andre land (Australia og 11 europeiske land) presentert sykehistorier med spørsmål om hvordan de ville håndtere ulike problemstillinger rundt behandling med vitamin K-antagonister. De ble blant annet spurt om hvor ofte de ville analysere INR-verdier, hvordan de ville dosere medikamentet og hvordan de ville håndtere en høy INR-verdi. Det ble funnet stor variasjon i praksis både hos legene i Norge og i andre land, og også blant leger som brukte standardiserte doseringsskjemaer. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for økt standardisering av behandlingen, utvikling av mer praktiske retningslinjer og økt kjennskap til de retningslinjer som finnes.

Blodpropp i svangerskapet og rett etter fødsel er sjelden, men risikoen for dette er 4 – 6 ganger så stor sammenliknet med risikoen hos ikke-gravide kvinner. Det kan være vanskelig å stille diagnosen blodpropp hos gravide. I den tredje artikkelen i avhandlingen fulgte vi friske gravide og ikke-gravide kvinner med analysering av D-dimer. Vi foreslo en modell for hvordan man kan beregne om økningen i D-dimer hos en gravid er som forventet i et normalt svangerskap. Flere studier er nødvendig for å kunne avgjøre om denne metoden er aktuell å bruke i klinisk praksis.

Disputas

Ann Helen Kristoffersen disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen 27.9. 2013. Tittelen på avhandlingen er Aspects of the use and interpretation of INR and D-dimer in primary and secondary care. Discussed in relation to different phases in laboratory medicine.

Anbefalte artikler