En flora av muligheter og utfordringer

Jørgen Valeur Om forfatteren

Guarino, Alfredo

Quigley, Eamonn M. M.

Walker, W.  Allan

Probiotic bacteria and their effect on human health and well-being

201 s, tab, ill. Basel: Karger, 2013. Pris CHF 196

ISBN 978-3-318-02324-4

Probiotika (latin, pro- = for; gresk, bios = liv) er levende mikrober som kan gi helsefremmende effekter ved tilførsel gjennom mage-tarm-kanalen. Hensikten med artikkelsamlingen Probiotic bacteria and their effect on human health and well-being er ifølge redaktørene å gi en oppdatering om probiotika for leger, biologer, bioteknologer og forskere innen matindustri, jordbruk, helsevesen, miljøvitenskap og basalvitenskap.

Boken inneholder 21 relativt korte oversiktsartikler om ulike aspekter ved tarmbakterier. Redaktørene har innhentet bidrag fra toppforskere fra hele verden, inkludert «vår egen» Per Brandtzæg, som har skrevet et leseverdig kapittel om hvordan tarmens første møte med mikrober påvirker modningen av immunsystemet.

I første del berøres en rekke spennende spørsmål: Endrer tarmfloraen seg gjennom livet? Påvirker mikrobene psyken? Kan bakteriene gjøre oss fete? Påfølgende kapitler handler om bruk av probiotika ved ulike sykdommer, og i siste del fremlegger forfatterne interessante fremtidsperspektiver. Artiklene utgjør ingen pedagogisk tilrettelagt innføringsbok, men er et utvalg tekster for spesielt interesserte.

Rent utseendemessig er boken grå og trist, og det er få gode illustrasjoner. Kapittelutvalget virker litt tilfeldig: Det er for eksempel rart at inflammatorisk tarmsykdom kun omtales hos barn, mens andre tilstander omtales hos både barn og voksne. Redigeringen kunne nok vært noe strammere, men samtidig er det kanskje en fordel at forfatterne har fått spillerom til å skrive om sine favorittemaer.

Ideen om at vi kan bli friskere av å spise visse mikrober er ikke ny. Fermenterte meieriprodukter er lenge blitt oppfattet som særlig helsebringende, og det hevdes at den bibelske Abrahams høye alder skyldtes jevnlig inntak av surmelk (det er anslått at han ble 175 år gammel). Forestillingen om at bakterier kan være bra for oss ble første gang formulert av russeren Élie Metchnikoff (1845 – 1916) for over 100 år siden, blant annet basert på observasjoner av tatarenes store yoghurtkonsum.

Selve probiotikabegrepet er likevel av nyere dato, og inntaket av slike produkter er nå større enn noen gang. Probiotic bacteria and their effect on human health and well-being utruster oss med solid og oppdatert bakgrunnskunnskap for å møte denne utviklingen. Ikke minst tydeliggjør forfatterne hvor lite vi egentlig vet om manipulering av tarmfloraen. Det er fortjenstfullt at redaktørene har inkludert et eget kapittel om potensielle farer ved bruk av probiotika, men dette viktige aspektet kunne med fordel vært problematisert i enda større grad. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har utgitt langt mer utførlige risikovurderinger for bruk av probiotika, og disse rapportene kan leses gratis via komiteens internettsider – www.vkm.no. Det er lite som tyder på at det er farlig å spise probiotika for friske mennesker, men konsekvensene på lang sikt er ukjente. Veien til god helse går kanskje via magen – men probiotika er ikke uten videre det beste fremkomstmidlet.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler