Oversettelser
En rekke norske oversettelser for «confounder» har vært foreslått: forvirringsfaktor, konfusor, tilsløringsfaktor (1, 5), tredjevariabelsfeil (4), effektforveksler (6) og justeringsvariabel (Geir Jacobsen, personlig meddelelse). På svensk har man kalt det for förväxlingsfaktor (7).
Steinar Westin mente i Språkspalten i 2000 at «konfundering» lyder greit på norsk: «Som substantiv burde også en konfunder ha rimelig sjanse, som kortform av konfunderende faktor» (1). Tiden har gitt ham rett. Konfundering er nå skrivemåten i flere norske lærebøker (8) – (10). Det er da også logisk, ettersom vi på norsk allerede har verbet «konfundere», som betyr «forvirre, gjøre forvirret» (11).
Det finnes eksempler på formen «konfunderer», i flertall «konfunderere». En parallell til dette er betablokkerer, som nok er den språklig korrekte betegnelsen, men det er kortformen betablokker som har slått igjennom (12). Jeg tror «konfunderer» blir for tungvint i bruk. Selv om man kanskje ikke skulle tro det, ønsker vi mennesker i utpreget grad å spare talemuskulaturen.
Hva så med andre norske oversettelser, slik som tredjevariabelsfeil, effektforveks-ler eller justeringsvariabel? De er ikke dårlige, men ingen av dem er særlig brukt, og det vil være tyngre å få slike nye begreper i bruk, både fordi de føles fremmede og fordi det ikke er selvinnlysende at det er «confounder» vi snakker om. Med konfunder vil man kunne bruke det som det er, uten å måtte legge til en forklaring bak. Eventuelt kan man bruke «bakenforliggende forklaringsfaktor» i parentes bak konfunder, men da som en forklaring og ikke erstatning.