Fungerer verdens vaksinasjonsprogram til barnas beste?

Hanne Nøkleby Om forfatteren
Artikkel

Roaldkvam, Sidsel

McNeill, Desmond

Blume, Stuart

Protecting the world’s children

Immunisation policies and practices. 233 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GBP 35

ISBN 978-0-19-966644-7

Vaksiner har vært av stor betydning i arbeidet med å bedre helsen for verdens barn. Men gjennomføres vaksinasjonsprogrammene på den måten som gir størst utbytte? Tas beslutninger i de riktige fora? Er dette den beste måten å bruke helsebudsjettet sett fra landets side? Vil vaksinasjonsprogrammene være bærekraftige i lengden?

Dette er noen av de spørsmålene forfatterne stiller. Boken består av sju frittstående kapitler med forskjellige forfattere, men er redigert slik at den utgjør en helhet og leder frem til et konkluderende kapittel. Forfatterne bygger dels på egen forskning, først og fremst i Malawi og India, dels på omfattende litteraturstudier.

I svært mange lavinntektsland er vaksinasjonsprogrammet et «vertikalt program». Det finansieres gjennom spesielle systemer eller av donorer som øremerker sine penger til vaksinering. Sammenhengen med landets øvrige helsesystem kan være tynn eller mangelfull. Tunge, internasjonale aktører som Verdens helseorganisasjon, UNICEF, Global Alliance for Vaccines and Immunsation (GAVI) og Verdensbanken får stor innflytelse på landenes beslutninger, dels gjennom sin faglige autoritet, dels gjennom sin økonomiske betydning. Resultatet måles gjennom det som er lettest å måle: vaksinasjonsdekning. Men tallene er neppe så pålitelige, når vi vet at vaksinatørenes innsats i mange land måles og honoreres på bakgrunn av dekningstallene.

Forfatterne observerer mer enn de foreskriver løsninger, selv om det skinner gjennom at de mener satsing på velfungerende helsesystemer, der vaksinasjonsprogrammet er en integrert del, ville ha mange fordeler. De understreker behovet for at befolkningen har tillit til de tjenestene de tilbys, enten det gjelder vaksine eller andre ting. Det krever igjen at man i større grad spør hva folk ønsker seg, og sørger for at ønskene imøtekommes.

Bidragsyterne reiser viktige problemstillinger som kan være av interesse for mange. Det gjelder ikke minst i Norge, der man nå ofte stiller spørsmål om bruken av bistandsmidlene. Men selv om innholdet er interessant, og språket er godt og klart, er boken ganske tung å lese med utgangspunkt i et annet fagfelt. Den er derfor først og fremst aktuell for dem som virkelig er opptatt av, og jobber, med global helse. En oversiktsartikkel som oppsummerer hovedtrekkene burde være interessant for svært mange av Tidsskriftets lesere. Vi kan håpe den vil komme.

Anbefalte artikler