Pendleren mellom Fedje og Oslo

Lisbet T. Kongsvik Om forfatteren
Artikkel

Da Ernst Horgen i høst ga seg som LSA-leder kunne han se tilbake på flere tiår som tillitsvalgt på forskjellige nivåer i Legeforeningen.

Ekteparet Horgen nyter mer enn gjerne den fritiden de har på feriestedet i Ungarn. Foto Privat

På den naturskjønne øya Fedje nord for Bergen har Horgen vært den eneste legen i over 30 år. Han begynte som lokalt tillitsvalgt på Fedje allerede i 1983. I 1994 begynte han i en deltidsstilling som rådgivende overlege og i 1996 ble han valgt inn i styret for Norsk trygdemedisinsk forening. Den gang var den en spesialforening under Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA). Da startet den omfattende pendlingen mellom Fedje og Oslo. Senere ble han oppfordret til å gå inn i LSAs styre på vegne av trygdelegene. Det ble starten på en 13 år lang reise i samfunnsmedisinens tjeneste; de siste seks årene som leder av LSA.

Tidkrevende, men verdt innsatsen

Bor man i en utkant på Vestlandet og vil være tillitsvalgt i Oslo, må man tåle å stå opp klokken fem om morgenen, kjøre på glatte, ubrøytede veier og sitte på flyplassen og vente på et fly som ikke vil lette, eller oppleve ensomheten på et hotell.

– «Bruk og misbruk» av fritid og arbeidstid har vært en del av dette vervet, sier Horgen. Han legger til at det har vært et givende og meningsfylt arbeid og understreker at Legeforeningen har gitt ham mer enn han har gitt Legeforeningen.

– Jeg har vært heldig å få arbeide sammen med og lære mye av tre spennende og kunnskapsrike presidenter som gir og har gitt alt for sine medlemmer og sine medarbeidere i styrende organer. Jeg har også satt stor pris på å ha med meg leger i LSA-styret som i det stille har bidratt med høringsarbeid, ideer og god faglig støtte. Da jeg var styremedlem var Ola Jøsendal en visjonær og sterk leder. Han satte i gang prosesser jeg kunne nyte godt av som etterfølgende leder gjennom seks år, understreker han.

Voksenopplæring på høyt plan

Horgen fremhever arbeidet i forhandlingsutvalgene for stat, kommune og næringsdrivende leger som svært lærerikt. Gjennom dette arbeidet har han fått lære betydningen av det å lytte, være tålmodig, gjøre godt grunnarbeid, kunne argumentere, vise gjensidig respekt og aldri prøve på noen snarveier.

– Det har vært voksenopplæring på høyt plan der man er avhengig av et arbeidsomt og dyktig sekretariat som over tid må utvikle dialogen med motpartene, sier han.

– I LSA opplevde vi å lykkes i å nå mange av våre målsettinger. Det gir energi! Vi skulle få liv i en «døende hest» som en kollega kalte LSA. Vi fokuserte på vekst i medlemsmassen, ny giv for spesialiteten i samfunnsmedisin, et digitalt helsebibliotek, utvikling av oppgaveporteføljen for kommuneoverlegen og utvikling av lønns- og arbeidsbetingelser for samfunnsmedisinere. Ikke minst ønsket vi å gjøre yrkesforeningen til en lojal og sterk medspiller for Legeforeningen. Jeg opplever i dag en hovedforening som synes LSA er viktig for Legeforeningen, og medlemmer som vet at de er medlem av LSA. I tillegg har jeg kunnet ta lærdom og kunnskap med meg tilbake til mine arbeidsgivere i stat og kommune. Det har blitt verdsatt, sier han fornøyd.

Borte bra, men hjemme best

– Hjemme har jeg i alle disse årene hatt en partner som har vært en vitamininnsprøytning ved motgang, når prosesser har gått tregt eller noe er opplevd urimelig. Selv en erfaren samfunnsmedisiner kan av og til trenge litt veiledning og støtte, sier han. Nå kan forhåpentligvis kone, barn og barnebarn glede seg til å se mer til ham i tiden som kommer.

Hva har så denne mannen som har vært så travel, gjort for å hente seg inn og samle krefter gjennom alle disse tillitsvalgtårene? Jo, sammen med kona Torill setter han ofte kursen mot «sitt andre hjemland» Ungarn. Dit drar de så ofte de kan for å besøke venner i hovedstaden Budapest, eller slappe av i den lille landsbyen Hegymagas ved Balatonsjøen hvor familien har et sommerhus. Tilfeldighetene førte dem dit. En ungarskfødt legekollega, som studerte medisin i Norge og var sommervikar på Fedje i 1986, skapte en gryende interesse for Ungarn. Senere har ekteparet Horgen dratt dit flere ganger årlig, og gjerne med både barn og barnebarn som reisefølge.

Oppfordrer til å bli tillitsvalgt

I skrivende stund sitter Ernst Horgen ved spisebordet i Budapest hvor han og kona har en etterlengtet høstferie. Her nyter han storbylivet med andre lyder og utsikt enn på Fedje. Han synes livet er godt også uten «maset» og ansvaret som tillitsvalgt leder. I september ga han LSAs stafettpinne videre til den nye lederen Kirsten Toft.

Avslutningsvis ønsker han Kirsten Toft lykke til videre i LSA samtidig som han oppfordrer yngre legekollegaer til å gripe sjansen og bli tillitsvalgt.

– Det gir dere mer enn det krever av dere, sier en med lang erfaring i bransjen.

Anbefalte artikler