Fedme er ikke bare et kaloriproblem

Haakon B. Benestad Om forfatteren
Artikkel

Nye forskningsfunn støtter mistanken om at både tarmflora og arv påvirker hvor fete vi blir.

Illustrasjonsfoto Science Photo Library/NTB scanpix

I en nylig publisert studie ble mus behandlet med gastrisk bypass (1). Musene tapte raskt vekt, og forskerne mener vekttapet ikke bare skyldtes nedsatt kaloriinntak, men også postoperative endringer i musenes tarmflora. Overføring av tarmbakteriene fra opererte mus til mikrobefrie mus slanket nemlig mottakerne.

I en annen studie ble mus fra over hundre ulike, innavlede musestammer fôret med mye fett og sukker (2). Den energirike dietten ga stammespesifikke vektforskjeller som ikke kan forklares av matinntaket, men som kan tyde på en genetisk bestemt forutsetning for mengden fettvev (set point). Genomanalysen avslørte 11 DNA-områder assosiert med fedmetilbøyelighet – flere av dem er også påvist hos mennesker. Det var også en sterk assosiasjon mellom genotype og endringer av tarmfloraen.

– Tarmbakterienes betydning for overvekt og vektendring er sannsynligvis undervurdert, og dette spennende forskningsfeltet er  bare i sin spede begynnelse, sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Universitetet i Oslo og leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

– Om noe, og eventuelt hvor mye, av vektreduksjonen etter gastrisk bypass hos mennesker som kan forklares av endring i tarmfloraen, er imidlertid høyst uavklart. Hypotesene om et genetisk bestemt «set point» for mengde fettvev og sammenheng mellom genotype og endring av tarmflora, er veldig spennende. Denne studien belyser på en elegant måte hvor viktig interaksjoner mellom gener og miljøfaktorer er.

Anbefalte artikler