Akutte magesmerter – de vanlige mistenkte?

Kjetil Søreide Om forfatteren
Artikkel

Magesmerter utgjør en stor andel av årlige besøk til legevakt og akuttmottak. Tall fra Trondheim viser at pasienter med abdominalsmerter står for 13 % av kontaktene, mens brystsmerter (13 %) og dyspné (9 %) utgjør de to andre største gruppene (1). Akutte magesmerter er også en vanlig årsak til at pasienter oppsøker allmennlege. I en norsk studie kunne rundt 75 % av dem som oppsøkte allmennlegen for akutte magesmerter håndteres av legen selv eller sendes hjem uten videre tiltak, mens en firedel behøvde innleggelse og videre utredning i sykehus (2). De vanligste diagnosene i denne begrensede kohorten på 134 pasienter var ikke-spesifikke magesmerter (20 %), gastroenteritt (13 %), akutt appendisitt (12 %), magesår (11 %), gynekologiske sykdommer (9 %) og urinveisproblematikk (7 %). Selv om fordelingen av diagnoser varierer noe fra studie til studie, er det vanlige det vanligste også i denne kliniske sammenhengen. Det gjør det lett å overse andre, sjeldnere og noen ganger alvorlige diagnoser. Utfordringen er derfor å huske på andre mulige differensialdiagnoser når kliniske funn og prøveresultater ikke passer helt med det man forventer.

Differensialdiagnosene ved akutte magesmerter er mange, og oversikt over årsaker og smertenes lokalisasjon finnes i de fleste lærebøker. Uvanlige presentasjoner eller spesielt vanskelige tilfeller er klinisk utfordrende og presenteres fortsatt i form av kasuistikker i de fleste tidsskrifter (3, 4). Den diagnostiske treffsikkerheten for enkeltfunn eller biokjemiske prøver varierer, og falskt negative svar kan forekomme. Det belyses ved den negative graviditetstesten i kasuistikken fra Petersen og medarbeidere. Såkalte «hjemmetester» opplyses ofte å være over 99 % sikre, men det vil alltid være noe usikkerhet knyttet til en slik test. Det kan blant annet skyldes uvisshet rundt tidspunkt for siste menstruasjon og variasjon i HCG-nivåer i blod mellom kvinner samt brukerens evne til å avlese testen korrekt (5). Variasjon i slike testers egenskaper er også rapportert (6). En falskt negativ test kan derfor aldri sikkert utelukkes, spesielt når denne er utført hjemme. I en utredning bør derfor testen gjentas i akuttmottak eller på legekontor.

Problemstillingen kan bli ytterligere komplisert av dilemmaet om hvem som skal «eie» pasienten – kirurgen, gastroenterologen eller gynekologen? Sykdommer kan presentere seg på tvers av faggrenser og uavhengig av tilgjengelig ekspertise. Da er det nødvendig å lage en plan og informere pasienten både om denne og om muligheten for at planen kan fravikes underveis om andre funn tilsier det.

Bukhulen kan være som Pandoras eske. Selv om det vanligste er vanligst, finnes også et utall av sjeldne og spesielle lidelser som kan gi magesmerter. Flere årsaker kan være potensielt livstruende, og det er viktig å identifisere hvem som trenger rask behandling.

Anbefalte artikler